Spørsmål

Himanshu Gulati (FrP): Hva var Norges posisjon om de nylige FN-valgene av Cuba og Nicaragua til komiteen for ikke-statlige organisasjoner og Iran til komiteen for program og koordinering, og mener regjeringen at disse landene som fortsetter å undertrykke sine borgere og deres sivilsamfunn, og i Iran sitt tilfelle fortsetter å true sine naboer og nylig på brutalt vis has drept flere tusener av sine egne innbyggere som har deltatt i demonstrasjoner, er egnet til å rådgi andre om temaer som sivilsamfunn, NGOer og program/budsjettspørsmål?

Begrunnelse

Jeg viser til de nylige FN-valgene til komiteene for henholdsvis ikke-statlige organisasjoner og program og koordinering.

Svar

Espen Barth Eide: La meg først understreke at regjeringen er tydelig i sin støtte til menneskerettigheter, demokrati, det uavhengige sivilsamfunnets viktige rolle, og folkeretten. Norge tar opp bekymringer knyttet til disse spørsmålene i FN og andre multilaterale fora, og i direkte dialog med aktuelle land. Vårt engasjement for å fremme menneskerettigheter og støtte et fritt og uavhengig sivilsamfunn ligger fast, uavhengig av hvilke land som til enhver tid innehar verv i FN-systemets organer.
Det er et grunnleggende trekk ved FN-systemet at det bygger på bred geografisk representasjon og prinsippet om rotasjon mellom medlemsland. Dette innebærer at også land som Norge har betydelige politiske og prinsipielle uenigheter med, jevnlig innehar verv i ulike FN-organer og -komiteer. Rotasjon og bred representativitet sikrer FN-systemets nær universelle legitimitet som mellomstatlig organisasjon. Når det gjelder vurderinger av enkeltlands egnethet til å inneha spesifikke verv, avgjøres dette gjennom valg blant FNs medlemsland, hvor Norge utgjør én stemme.
I begge de to omtalte komiteene er setene fordelt mellom de regionale valggruppene i FN. Cuba og Nicaragua tilhører Latin-Amerika- og Karribien-gruppa, og Iran tilhører Asia- og Stillehavsgruppa. De hadde ingen motkandidater i sine valggrupper, og i slike tilfeller er tradisjonen at de velges/nomineres uten at avstemning gjennomføres. Det var tilfellet i det to omtalte valgene.
Norge har for øvrig som fast praksis å ikke kommentere eller redegjøre for stemmegivning eller posisjoner i enkeltstående valg til FN-organer. Dette er i tråd med etablert praksis i FN-systemet, hvor valg i hovedsak skjer ved hemmelig avstemning, og hvor medlemsland normalt ikke offentliggjør detaljer om sine vurderinger i slike prosesser.