Spørsmål

Erlend Wiborg (FrP): Mener statsråden det er akseptabelt at kommuner kan bruke boplikt som et politisk tvangsmiddel mot folk som har kjøpt det som har vært en hytte i flere tiår, og som kommunen også opplyste om at var en fritidsbolig og vil regjeringen nå endre et regelverk som åpner for så urimelige inngrep i den private eiendomsretten?

Begrunnelse

Fredriksstad Blad har omtalt en sak på Hvaler der et ektepar kjøpte en eiendom for 13,3 millioner kroner i den tro at de kjøpte en fritidsbolig, men i stedet ble møtt med krav om boplikt fordi eiendommen formelt er registrert som bolig. Dette til tross for at eiendommen etter det opplyste har vært brukt som fritidsbolig siden 1980-tallet, og at det ved forrige salg i 2011 ble gitt konsesjon til fritidsformål.

Saken illustrerer på en svært tydelig måte hvor urimelig, uforutsigbart og inngripende dagens boplikt- og konsesjonsregler kan slå ut for vanlige folk. Når en eiendom i praksis har vært brukt som hytte i flere tiår, bør det være åpenbart at det er den faktiske bruken som må tillegges betydelig vekt. I stedet ser man her at kommunen bruker et stivt og gammeldags regelverk til å overkjøre sunn fornuft.

Det er også oppsiktsvekkende at kommunen vil håndheve boplikt på en eiendom uten bilvei helt frem, der adkomsten skjer via parkeringsplass et stykke unna og videre over sti i kupert terreng. Likevel velger kommunen å presse frem helårsbruk. Dette fremstår ikke som praktisk boligpolitikk, men som ideologisk motivert symbolpolitikk.

Videre reises det spørsmål om forskjellsbehandling, når det ble gitt konsesjon til fritidsformål ved forrige overdragelse, mens dagens kjøpere får avslag. Resultatet er at både kjøper og selger havner i en urimelig situasjon, og tilliten til forvaltningen svekkes.

Statsråden bør derfor avklare om regjeringen mener dette er en ønsket utvikling, eller om tiden nå er inne for å rydde opp i et regelverk som gir kommunene for stor adgang til å gripe inn i hvordan folk bruker egen eiendom.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: I begrunnelsen for spørsmålet er det vist til at et ektepar har kjøpt en eiendom på Hvaler for å bruke den til fritidsformål, men at kommunen krever boplikt fordi eiendommen er registrert som bolig. Det er videre vist til at eiendommen har vært brukt som fritidsbolig siden 1980-tallet, og at forrige eier fikk konsesjon på erverv av boligen til fritidsformål. Det er videre opplyst at eiendommen ikke har bilvei fram til huset. Representanten ber om avklaring i regjeringen av om reglene bør endres slik at kommunene ikke lenger kan gripe inn i hvordan folk bruker egen eiendom.

Konsesjonsloven § 7 åpner for at en kommune kan be om å innføre lokal forskrift der dette er nødvendig for å sikre at helårsboliger blir brukt til helårsbruk. Forskriften fastsetter bl.a. at den som erverver en eiendom som er eller har vært brukt som helårsbolig har plikt til å søke konsesjon hvis formålet med ervervet ikke er å bruke den som helårsbolig. Konsesjons-plikten gjelder ikke hvis erververen forplikter seg til at eiendommen skal brukes til helårsbolig i den tiden han eier eiendommen, enten av ham selv eller andre. I slike tilfeller fyller erververen ut et egenerklæringsskjema som følger skjøtet til tinglysing. Hvis eiendommen skal brukes til fritidsformål, tar kommunen stilling til om den skal bebos eller ikke i forbindelse med behandlingen av konsesjonssøknaden. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren.

Hvaler kommune har innført lokal forskrift om konsesjonsplikt, og jeg ser av oppslag i Fredrikstad blad 25. mars 2026 at formannskapet i dette tilfellet har gitt avslag på søknad om konsesjon. Det framgår videre av artikkelen at kommunens vedtak i den aktuelle saken er påklaget.

Jeg ønsker ikke å kommentere en sak som er til behandling i forvaltningen, men vil si litt om reglene i konsesjonsloven som denne saken er knyttet til. Loven har siden 1974 åpnet for å fastsette lokal forskrift. Ved en lovendring i 1983 initiert av regjeringen Willoch, ble bestemmelsen endret til å gjelde for eiendom som er eller har vært i bruk til helårsbolig.

Regelen gir kommuner som ønsker det et lokalt handlingsrom for å ta stilling til hvilke eiendommer som bør ha fast bosetting, og hvilke eiendommer som kan nyttes til fritidsformål. Reglene har nær sammenheng med kommunalt selvstyre. Det er opp til kommunene å ta stilling til om det er nødvendig med lokal forskrift i deres kommune. Det er videre opp til kommunene å ta konkret stilling til om den eiendommen som er på salg bør brukes som helårsbolig, eller om den kan brukes til fritidsformål. Denne vurderingen kan variere over tid, bl.a. ut fra utviklingen og behovene i det konkrete området der eiendommen ligger. Bebyggelsens tilstand og adkomstforhold er momenter som også har betydning i den forbindelse.

Jeg oppfatter at løsningen i loven er tilpasset de behovene kommunene har i dag. Konsesjonsloven ble sist endret 6. juni 2025. Høringsnotat av 24. april 2024 kapittel 5 som lå til grunn for endringen inneholdt en drøfting av om reglene burde endres. I høringen kom det ikke inn innspill som førte til at regjeringen fremmet forslag til endringer.

Når det gjelder hensynet til den som erverver eiendom som krever konsesjon etter disse reglene, er risikoen for et eventuelt konsesjonsavslag noe erververen selv er nærmest til å vurdere og ta stilling til ved avveiningen av om man vil legge inn bud på eiendommen.