Spørsmål

Tor André Johnsen (FrP): Vil statsråden ta initiativ til å midlertidig eller permanent fjerne overproduksjonsavgiften på økologisk melk for bøte på den store mangelen på økologisk melk som følge av økt etterspørsel hos forbrukerne?

Begrunnelse

Viser til tidligere spørsmål om forholdstall for økologisk melk, samt flere artikler i Nationen og Bondebladet om mangel på økologisk melk, samt Stortingets målsetninger om økologisk produksjon. Statsråden har tidligere argumentert med at det tar 1,5-2 år å omlegge til økologisk produksjon, det ville likevel vært mulig for allerede eksisterende økologisk landbruk å produsere mer dersom staten ikke straffet de for det. Rørosmeieriene opplever en enorm vekst i omsetning og trenger mer melk, og blir det ikke gitt muligheter for å produsere mer vil vi stå med tomme butikkhyller. Det vil være et tap for landbruket, meieriene, og forbrukerne. 

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Som jeg har understreket i tidligere svar, er jeg svært glad for at vi har en høy etterspørsel etter norsk melk, også norsk økomelk.

Økt etterspørsel etter økologisk melk er en viktig forutsetning for å øke det økologiske jordbruksarealet i Norge. Økt omlegging fra konvensjonell til økologisk melkeproduksjon er derfor også viktig i oppfølgingen av Stortingets vedtatte mål om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032.

Det er i dag Tine, Rørosmeieriet og flere mindre lokalmatprodusenter som baserer sin produksjon på økomelk. Melkeproduksjon er en biologisk produksjon som tar tid å bygge opp, og en overgang fra konvensjonell produksjon til økologisk tar om lag tre år. Det er derfor svært vanskelig å gjøre hurtige endringer i melketilgangen, selv om etterspørselen svinger.

I forskriften som regulerer melkeproduksjonen i Norge, skilles det ikke mellom økologisk og konvensjonell melk. Det er derfor ikke mulig å frita kun økologisk melk fra overproduksjons-avgiften med dagens forskrift. Forskriften skiller mellom kumelk og geitemelk, men det er ingen ytterligere differensiering mellom spesialmelktyper eller melk som produseres med ulike driftsmetoder. Dette er det flere grunner til. Som jeg svarte i november 2025, vil egne kvoteordninger for ulike typer melk, med tilhørende forholdstallberegninger, medføre økte kostnader, administrasjon og byråkrati. Viktigst er det likevel at det, som følge av en relativt sett liten mengde melk, vil gjøre de ulike produksjonene mer sårbare for etterspørsels-endringer. Produsentene vil riktignok kunne få økt forholdstall når etterspørselen går opp, men de vil også få redusert forholdstall når etterspørselen går ned. Jo mindre det totale volumet i ordningen er, jo større konsekvenser vil det få for enkeltprodusenten.

Norsk melkeråvare, som håndterer melk fra gård til meieri, offentliggjorde 10. april i år at kontrakttillegget til melkeprodusentene for økologisk melk økes fra 1 krone til 1,05 kroner per liter fra 1. juli 2026. Økningen gjelder alle produsenter med kontrakt, og har som mål å stimulere til økt produksjon gjennom å styrke rekrutteringen og hindre frafall blant økologiske melkeprodusenter. Pristillegget for økologisk melk kommer i tillegg til gjeldende noteringspris. I jordbruksoppgjøret i 2024 ble det innført et pristilskudd til økologisk melk. Tilskuddet bidrar både til økt lønnsomhet i produksjonen av økologisk melk og til en mer effektiv verdikjede. Tilskuddet ble økt i jordbruksoppgjøret i 2025, og partene forutsatte at økningen skulle komme de økologiske melkeprodusentene til gode gjennom økt utbetalingspris for økologisk melk.

Å stimulere til økt omlegging fra konvensjonell til økologisk melkeproduksjon er den mest langsiktige måten å møte markedsbehovet på, og jeg er spent på å se resultatene av prisjusteringen fra Norsk melkeråvare.