Spørsmål

Hans Andreas Limi (FrP): Hva er anslått årlig provenyeffekt av å fjerne kontinuitetsprinsippet i arveavgiften slik at den som arver får oppjustert verdiene til markedsverdi på det tidspunktet vedkommende arver?

Begrunnelse

Arveavgiften ble fjernet fra 2014. Samtidig ble det innført et såkalt kontinuitetsprinsipp, slik at den som arver overtar arvelaters skattemessige inngangsverdier. På den måten arver man altså en utsatt skatt, som må betales ved senere salg av arvede gjenstander.
Et eksempel kan være en person som arver noen aksjer av sine foreldre, og som da også arver foreldrenes inngangsverdi på aksjene, beholder aksjene noen år og så selger dem. Da blir skattepliktig gevinst regnet av verdistigningen foreldrene har hatt, pluss verdistigning i arvtakers eiertid.
Uten et kontinuitetsprinsipp vil arvtaker kun skatte av verdistigning etter at vedkommende overtok aksjene og frem til salg.
Det bes om proveny for en slik endring med virkning fra 1. januar 2027.

Svar

Jens Stoltenberg: Fra og med 2014 ble arveavgiftsloven opphevet, og det ble innført et generelt kontinuitetsprinsipp ved arv og gave. (fotnote 1) Kontinuitetsprinsippet går ut på at etterfølgeren overtar arvelaters/givers skatteposisjoner knyttet til de formuesobjekter som overføres. Det er unntak fra kontinuitetsprinsippet for boliger, fritidsboliger og alminnelig gårdsbruk eller skogbruk som kunne vært solgt skattefritt på arvelater/givers hånd.

Før arveavgiften ble fjernet, var det verdien lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen som også ble arvemottakers skattemessige inngangsverdi. Dette ga en sammenheng i systemet, der gevinst opptjent i arvelaters eiertid ble beskattet gjennom arveavgiften, og mottaker ble beskattet for verdistiging i egen eiertid. Dersom man avvikler kontinuitetsprinsippet i fravær av en arveavgift, og samtidig lar mottaker skrive opp skattemessig inngangsverdi til markedsverdi, vil det ikke bli noen beskatning av verdistigning i arvelaters eiertid.

Fritaksmetoden og aksjonærmodellen i det norske skattesystemet innebærer at selskapsoverskudd skattlegges på aksjonærens hånd først når det deles ut som utbytte, eller gjennom gevinstbeskatning når aksjen realiseres. Sammenhengen i systemet skal sørge for at skatten blir tilnærmet den samme uansett om man velger å ta ut utbytte og betale utbytteskatt løpende, eller om man velger å holde tilbake overskudd i selskapssektoren og utsette beskatningen til aksjene realiseres. Dette forutsetter at aksjene på et tidspunkt realiseres og at gevinsten dermed kommer til beskatning.

Dersom de som mottar arv eller gaver skal få oppjustert inngangsverdien til markedsverdi, vil det gi store tilpasningsmuligheter som gjør det mulig å unngå gevinstbeskatning. Trolig vil store deler av grunnlaget for gevinstbeskatning forsvinne, fordi man enkelt kan overføre aksjer til barn eller andre nærstående som kan realisere skattefritt når inngangsverdien oppjusteres til markedsverdi. Selv om man ikke foretar aktiv skatteplanlegging, vil den latente skatteforpliktelsen uansett bortfalle ved arv etter dødsfall.
Den konkrete utformingen ville måtte utredes nærmere, og departementet har heller ikke grunnlag for å beregne provenyet av forslaget.

I en SSB-rapport fra 2025 estimerer forfatterne Grindaker og Vestad latente eierinntekter og skatteforpliktelser i årene 2011–2022. (fotnote 2) I rapporten beregnes den samlede beholdningen av latente eierinntekter (tilbakeholdte overskudd) og skatteforpliktelser blant personlige eiere av norske aksjeselskaper. For 2022 (siste beregningsår) anslås de latente eierinntektene til om lag 1 750 mrd. kroner (målt i 2021-kroner) når aksjene verdsettes til ligningsverdi, og til om lag 4 200 mrd. kroner når aksjene estimeres til markedsverdi. Latente skatteforpliktelser anslås til mellom 700 og 1 600 mrd. kroner, gitt skattesatsen for utbytte i 2022. Den latente eierinntekten er målt ved å ta verdien av aksjene, på de to nevnte måtene, og trekke fra inngangsverdiene og ubenyttede skjermingsfradrag. Anslagene er usikre ettersom aksjeverdiene må estimeres enten ved bruk av skattemessige ligningsverdier eller prediksjon.

Disse tallene tyder på at det kan være betydelige latente gevinster som ikke vil komme til beskatning, dersom man gjør endringer i skattesystemet som gjør det enkelt å realisere disse skattefritt.

------------------------------

Fotnote 1. For aksjer ble det innført et kontinuitetsprinsipp allerede fra innføring av aksjonærmodellen i 2006, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 5.6.3.
Fotnote 2. Grindaker, M. og Vestad, O. L. (2025): Latente eierinntekter og skatteforpliktelser på unoterte aksjer i perioden 2011–2022. Rapporter 2025/21. Statistisk sentralbyrå.