Spørsmål

Lill Harriet Sandaune (FrP): En medlemsundersøkelse fra NHO viser at rullerende barnehageopptak kan redusere ulønnet permisjon med opptil 9 000 årsverk. En sannsynlig konsekvens av dette er økt arbeidsdeltakelse, høyere skatteinngang og mer verdiskaping.
Vil statsråden på bakgrunn av dette nyansere beregningen av provenyet ved innføring av rullerende barnehageopptak?

Begrunnelse

Mangel på barnehageplasser gjør at mange småbarnsforeldre i dag står ufrivillig utenfor arbeidslivet, noe som også skaper betydelige rekrutteringsutfordringer for næringslivet.
NHOs medlemsundersøkelse viser at rullerende opptak kan redusere ulønnet permisjon tilsvarende opp mot 9 000 årsverk. Dette representerer en betydelig arbeidskraftsreserve. Når flere får mulighet til å gå fra ulønnet til lønnet arbeid, vil det bidra til økte skatteinntekter og høyere verdiskaping.
I forrige uke hadde Ole Erik Almlid og Karita Bekkemellem et utspill hvor de løfter samfunnsbetydningen av barnehagtilbudet. Saken i Dagsavisen viser at bedrifter har problemer med å ansette folk som følge av at de ikke får barnehageplass. I mange kommuner reduseres antallet opptak gjennom året, det samme gjelder også åpningstider, begge forhold som utgjør en betydelig utfordring for sysselsettingsgraden for småbarnsforeldre som enten må vente lenge på plass, eller som er avhengig av liberale åpningstider fordi de er pendlere, aleneforsørgere mv.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Finansdepartementet inkluderer normalt ikke atferdsvirkninger i provenyberegningene, verken for endringer (i skattereglene eller andre politikkendringer) som antas å kunne styrke eller svekke arbeidstilbudet. Dette skyldes både at det ofte tar tid før politikkendringer slår ut i endret arbeidstilbud, og at det er stor usikkerhet i størrelsen på effektene. Dette tilsier at slike effekter ikke tas med i inndekningen i budsjettet.