Spørsmål

Helge André Njåstad (FrP): Meiner statsråden at dagens miljøregelverk og forvaltningspraksis i havbruksnæringa i tilstrekkeleg grad skil mellom tradisjonelle opne anlegg og ny teknologi som kan redusera utslepp og miljøpåverknad, og kva vil regjeringa gjera for å sikra at miljøkrav ikkje utilsikta bremsar utvikling og innføring av meir berekraftige oppdrettsløysingar?

Begrunnelse

Statsforvaltaren i Vestland har nyleg avslege alle søknader om ny eller utvida oppdrettsverksemd i Hardangerfjorden, også prosjekt som tek sikte på bruk av lukka eller anna utsleppsreduserande teknologi, med grunngjeving om at fjorden har nådd si tolegrense.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Forurensningsregelverket for akvakultur i sjø er teknologinøytralt. Forurensningsmyndigheten skal vurdere de forurensningsmessige ulempene, inkludert miljøpåvirkning og risiko for miljøet, uavhengig av teknologi. Om akvakulturvirksomhet kan tillates, avhenger av de konkrete forholdene og miljøets sårbarhet på den enkelte lokalitet. Når det gjelder Hardangerfjorden, som representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, viser kunnskapsgrunnlaget at det i dag er fare for eutrofi, som vil si økte nivåer av næringssalter og lave oksygennivåer i fjordbunnen. Dette skyldes forurensende virksomhet og klimaendringer med økt avrenning fra land og sjeldnere utskiftning av bunnvannet i fjorden. Denne kunnskapen er det viktig å ta i betraktning når søknader om ny akvakulturvirksomhet i fjorden behandles. Jeg kan ikke kommentere de konkrete sakene i Hardangerfjorden, men uttaler meg her på generelt grunnlag. De aktuelle vedtakene kan påklages til Miljødirektoratet som klageinstans etter forurensningsloven.
Jeg er positiv til at næringen tar i bruk ny teknologi som kan redusere miljøpåvirkningen. Det er imidlertid viktig at teknologien er tilstrekkelig utprøvd slik at man vet hvilken rensing som kan oppnås. Dersom virksomheter med ny teknologi skal kunne tillates i områder der tradisjonell akvakultur ikke kan tillates på grunn av miljøutfordringer, må det kunne dokumenteres at ny teknologi faktisk har lavere miljøbelastning. Inntil man har slik dokumentasjon, bør utprøving av ny teknologi foregå i områder som tåler utslippene også dersom teknologien ikke skulle fungere som forutsatt.