Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2266 (2025-2026)
Innlevert: 01.04.2026
Sendt: 07.04.2026
Besvart: 15.04.2026 av helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre

Bård Hoksrud (FrP): Vil statsråden sikre at barn med type 1-diabetes som har behov for slangeløs insulinpumpe, får tilgang uten unødvendig ventetid, og hvordan kan statsråden forsvare en praksis der barn må vente i flere år og i enkelte tilfeller frem til 2027 på grunn av økonomiske prioriteringer og anbudsregler. Når dette går på bekostning av barnets helse og mulighet til å delta i normale aktiviteter?
Jeg er gjort kjent med en sak der en 11 år gammel gutt med type 1-diabetes ikke får tilgang til slangeløs insulinpumpe, til tross for et klart behov. En slik løsning vil gjøre det mulig for ham å delta i fysisk aktivitet og idrett på en trygg og forsvarlig måte. I dag opplever han at insulinpumpe med slange er til hinder, særlig under fotball. Familien opplyser at behandlingen i store perioder kobles av for at han skal kunne delta, noe som medfører ustabilt blodsukker og økt helserisiko.
Det er særlig alvorlig at det allerede finnes en tilgjengelig løsning i form av Omnipod 5, men at gutten likevel har fått beskjed om at han tidligst kan få tilgang mai 2027. Familien oppfatter at dette ikke skyldes medisinske vurderinger, men økonomiske rammer og anbudsregler. Samtidig får enkelte pasienter som allerede bruker eldre systemer, tilgang tidligere.
Dette reiser prinsipielle spørsmål om prioritering i helsetjenesten. Når barn i praksis må velge mellom å ivareta egen helse og å delta i idrett og hverdagsliv, tyder det på et system som ikke i tilstrekkelig grad setter barnets beste først. Det er vanskelig å forstå hvordan en slik praksis kan forsvares, og saken illustrerer behovet for en gjennomgang av regelverk og prioriteringer som i dag hindrer likeverdig tilgang til nødvendig medisinsk utstyr.

Jan Christian Vestre: Helse- og omsorgstjenesten i Norge skal være likeverdig og bygge på faglige vurderinger av nytte, alvorlighet og ressursbruk. Barn og unge med type 1-diabetes har krav på god og moderne behandling, og det er et klart mål å legge til rette for best mulig livskvalitet og deltagelse i hverdags- og fritidsaktiviteter.
Til dette spørsmålet har departementet innhentet informasjon fra Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHF har også innhentet informasjon fra Oslo universitetssykehus HF og Akershus universitetssykehus HF i anledning spørsmålet om slangeløs insulinpumpe.
Helse Sør-Øst RHF informerer om at Omnipod 5 (OP5) er tatt inn som et tillegg til eksisterende avtale, og er forbeholdt eksisterende brukere som per 01.07.2025 var registrert som bruker av enten Omnipod Dash eller Omnipod Eros. Det ble ikke åpnet opp for overgang til OP5 for nye brukere eller for brukere av andre insulinpumpeprodukter. Bakgrunnen for dette har vært at insulinpumpene og det kontinuerlige blodsukkermålingsutstyret på de eksisterende avtalene ble vurdert som gode produkter som vil være til hjelp for de aller fleste pasienter med diabetes. I dialog med de kliniske fagmiljøene ble behovet for OP5 sånn sett ikke opplevd som «akutt», men OP5 ble allikevel lagt til på avtalen slik at erfaringer med bruken av produktet kunne opparbeides uten at dette kom i konflikt med anskaffelsesregelverket.
Omnipod 5 er en slangeløs insulinpumpe som samhandler automatisk med blodsukkermålingsutstyret. Omnipod Dash er forløperen til Omnipod 5. Omnipod Dash er også en slangeløs insulinpumpe, men samhandlingen med blodsukkermålingsutstyret håndteres manuelt. Begge systemene er vanntette og har samme pumpekomfort og størrelse. Dersom pasienten ikke allerede bruker slangeløs pumpe (Dash eller Eros), følges dagens prioritering: Omnipod Dash først, deretter Accu-Chek Solo.
Generelt er det adgang til å gjøre unntak fra innkjøpsavtaler dersom det foreligger medisinskfaglige vurderinger som tilsier at pasienten ikke får den helsehjelpen de har rett på.
Helseforetakene understreker at barn og unge med type 1-diabetes i all hovedsak får et godt og velfungerende behandlingstilbud, og at det arbeides kontinuerlig for å sikre best mulig livskvalitet og deltakelse i dagligliv og fysisk aktivitet.
Barnets beste er et grunnleggende hensyn i helsetjenesten, og barn med kroniske sykdommer skal følges opp på en helhetlig måte. Jeg forventer at helseforetakene sørger for gode løsninger innenfor gjeldende regelverk og at de har en god dialog med pasient og familie.