Spørsmål

Oda Indgaard (MDG): Hvordan vil regjeringen følge opp ny kunnskap om sammenhenger mellom kjemikalier og psykiske lidelser, og mener statsråden at norske myndigheter gjør nok for å sikre forbrukere trygge produkter fri for uønskede kjemikalier?

Begrunnelse

En ny forskningsgjennomgang fra Det europeiske miljøbyrået oppsummerer tilgjengelig kunnskap om sammenhenger mellom forurensing og psykisk helse. De finner blant annet at eksponering for kjemikalier som BPA og bly kan øke risikoen for enkelte psykiske lidelser.
Psykisk helse påvirkes av komplekst samspill mellom faktorer, og det er stor usikkerhet knyttet til årsaksforhold. Likevel viser denne gjennomgangen at eksponering for kjemikalier ikke bør overses som faktor for psykisk uhelse, som er et stort samfunnsproblem.
Vi eksponeres for kjemikalier fra en rekke ulike kilder, og den siste tiden har vi sett at også forbrukerprodukter kan bidra til skadelig eksponering. For eksempel fant Forbrukerrådet i 2025 helseskadelige nivåer av kjemikaliet BPA fra barnematemballasje og brusbokser. I 2023 fant en studie fra FHI at 99,6% av norske barn mellom 7 og 14 år hadde BPA-nivå i kroppen som overstiger den trygge grensen. Stoffet er allerede mistenkt å ha en rekke skadelige effekter, blant annet på fruktbarhet. Det europeiske miljøbyrået peker i sin gjennomgang også på sammenheng mellom prenatal eksponering for BPA, og angst og depresjon hos barn og unge.

Svar

Jan Christian Vestre: Vi blir dessverre utsatt for uønskede stoffer fra mange ulike kilder, og jeg er som representanten opptatt av at vi må redusere denne eksponeringen så mye som mulig. Jeg er særlig bekymret over hvordan barn kan rammes. Arbeidet med å redusere spredningen av miljøgifter er i hovedsak ansvaret til klima- og miljøministeren, mens regelverket og de andre tiltakene som skal begrense eksponeringen for stoffer som kan utgjøre en helserisiko gjennom mat, kosmetikk og drikkevann, ligger til myndighetsorganene under meg som helse- og omsorgsminister.
Helserisikoen de ulike forbindelsene utgjør avhenger av mange faktorer og er forskjellig fra stoff til stoff. Selv om årsaksforholdene er uklare, er det interessant og viktig informasjon for helse- og miljømyndighetene at rapporten fra EEA viser en mulig sammenheng mellom psykiske lidelser og eksponeringen for kjemikalier. Psykisk uhelse i befolkningen er en stor utfordring, og ny kunnskap om mulige årsaker kan bidra til å finne tiltak som styrker den generelle folkehelsa.
Regjeringen prioriterer arbeidet med å redusere spredningen av miljøgifter høyt og har som mål å stanse bruk og utslipp av miljøgifter og hormonforstyrrende stoffer. Det viktigste er å få stoppet produksjonen, bruken og utslippene av skadelige kjemikalier internasjonalt. Den mest effektive reguleringen for et giftfritt miljø og trygge forbrukerprodukter skjer gjennom internasjonalt samarbeid, også fordi handel med produkter skjer på tvers av landegrensene. Både på globalt og regionalt nivå jobber Norge med initiativer og regelverksutvikling på flere områder. Eksempler på stoffer som allerede er regulert er bly og andre metaller, bisfenol A (BPA), flere ftalater, PFAS-er og nonylfenoletoksilater. Forbudene gjelder produkter som leker, småbarnsprodukter, smykker, elektriske og elektroniske produkter, tekstiler og emballasje. Det er behov for ytterligere tiltak, og Norge jobber blant annet med å få på plass flere globale forbud mot miljøgifter og et generelt forbud mot hele gruppa av evighetskjemikaliene PFAS-er i Europa. Andre initiativ er europeisk regulering av en rekke bisfenoler. Det europeiske samarbeidet bidrar til det som i dag er det fremste kjemikalieregelverket i verden. Foreløpig er ikke eventuelle effekter på psykisk helse en del av vurderingen i arbeidet med å regulere miljøgifter og andre farlige stoffer under de felleseuropeiske kjemikalieregelverkene.
BPA har lenge vært ulovlig i tåteflasker, tutekopper og emballasje til barn under tre år, og et forbud mot bruken av både dette stoffet og andre bisfenoler i alle matkontaktmaterialer er nå innført i hele EØS-området. Norge deltok aktivt i arbeidet med å få det på plass. Reglene trådte i kraft i EU tidlig i 2025 og i Norge litt seinere samme år, men siden det tar tid å finne trygge alternativ, er det gitt ulike overgangstider for utfasingen. Arbeidet med å forby bruken av BPA og andre bisfenoler var høyt prioritert og blir et viktig bidrag til at barn, unge og resten av befolkningen blir utsatt for lavere nivåer og dermed også til å redusere helserisikoen disse stoffene utgjør, inkludert ev. psykiske lidelser.
Bl.a. gjennom Miljøbiobanken følger Folkehelseinstituttet med på nivåer av miljøgifter og andre uønskede stoffer i kroppen over tid og undersøker hvordan og i hvilken grad de kan påvirke helsa vår. Det var særlig urovekkende da en rapport fra 2023 viste at mengden de fleste norske barn hadde av BPA i kroppen var over den som regnes som trygg. BPA er ikke akutt helsefarlig, men en høy eksponering over tid kan øke risikoen for skadelige effekter. Nivåene som ble påvist i norske barn var omtrent de samme som i tilsvarende aldergrupper i andre europeiske land. Når ny kunnskap viser at den godkjente bruken av stoffer kan innebære en helserisiko, må helsemyndighetene endre regelverket så raskt som mulig.
Konklusjonene i den nye rapporten om en mulig sammenheng mellom forurensing og psykisk helse bekrefter at det er viktig å bekjempe forurensning på alle nivåer i samfunnet. Vi får mer og mer kunnskap om forekomsten av skadelige stoffer i miljøet og maten og effekten de har på helsa vår. Det er nedslående at miljøgifter og andre stoffer kan gjenfinnes i barn og unge i nivåer over det som anses som trygt. Samtidig viser data at det har vært en nedgang i nivåene for mange stoffer, deriblant bly. Norske myndigheter jobber på ulike måter, både nasjonalt og internasjonalt, for å bidra til det. Det er mulig å lykkes gjennom håndtering fra myndighetene, en håndtering som omfatter stadig strengere reguleringer og mer informasjon til forbrukerne. Befolkningen, og særlig barn, skal eksponeres for så lite av skadelige stoffer som mulig.