Spørsmål

Lars Haltbrekken (SV): Jeg viser til Dokument nr. 15:2014 (2025-2026). Jeg ber om å få innsyn i de juridiske vurderingene Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF har gjort i forbindelse med oppfølgingen av vedtak 455, som ble gjort av Stortinget 10. februar 2026.
Kan jeg videre be om svar på om det ble gjort vurderinger av alternative måter å oppfylle intensjonen i Stortingets vedtak på, nemlig bevaring av de tilbudene som står i fare for å forsvinne og om det er gjort ulik vurdering av mulighetene til å oppfylle vedtaket i de to regionene?

Begrunnelse

10. februar 2026 fikk følgende forslag flertall:
Stortinget ber regjeringen straks stanse alle kontraktsinngåelser når det gjelder rehabiliteringsanskaffelser i Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge, avlyse anskaffelsen der kontrakt ikke er inngått og videreføre dagens avtaler fram til det er etablert faglig gode kvalitetskrav basert på et solid kunnskapsgrunnlag, pasientens behov og en langsiktig plan for ulike typer rehabilitering er lagt fram for Stortinget.
I tillegg til å få innsyn i de juridiske vurderingene som er gjort er det viktig å få innsyn i de mer generelle vurderingene departementet også har gjort.
Det er på det rene at prosessene var på ulike stadier i de to regionene, det er derfor viktig å få klarhet i om det har vært gjort ulike vurderinger av muligheten til å oppfylle vedtaket i de to regionene.
Det er også viktig å få vite om det er gjort vurderinger av alternative måter å oppfylle intensjonen i Stortingets vedtak, som var å bevare viktige og svært gode rehabiliteringstilbud i de to regionene. Ap fremmet dagen før behandling selv et forslag til bevaring av deler av tilbudet. Et forslag de så trakk.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg viser til mitt svar gjengitt i Dokument nr. 15:2014 (2025-2026). Som det fremgår der så ba Helse- og omsorgsdepartementet Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF om å vurdere hvordan dette vedtaket kunne følges opp, herunder vurdere rettslige og økonomiske implikasjoner knyttet til oppfølging av vedtaket. De ble også utfordret på om det var alternative måter man kunne oppfylle hele eller deler av anmodningsvedtaket på. De har begge innhentet eksterne juridiske råd i saken. Helse- og omsorgsdepartementet har etter å ha fått disse vurderingene kommet til en endelig konklusjon om at det ikke vil være mulig å følge opp anmodningsvedtaket uten å bryte norsk lov.
Denne typen råd og vurderinger kan i utgangspunktet unntas offentlighet etter § 15 annet ledd, men jeg har likevel valgt å gi ut disse. Vedlagt ligger de innspillene vi fikk fra de aktuelle regionale helseforetakene, samt de juridiske råd de innhentet eksternt. I ett av notatene som Helse Midt-Norge RHF innhentet fra advokatfirmaet Kvale (datert 19.02.26) er deler av innholdet som ikke vedrører Stortingets vedtak sladdet.
En av de sentrale rettslige problemstillingene i denne saken er som kjent hvorvidt det foreligger en «saklig grunn» for å avlyse de to aktuelle konkurransene. I dette spørsmålet så bes det om et «svar på om det ble gjort vurderinger av alternative måter å oppfylle intensjonen i Stortingets vedtak på, nemlig bevaring av de tilbudene som står i fare for å forsvinne og om det er gjort ulik vurdering av mulighetene til å oppfylle vedtaket i de to regionene.»
For å ta det siste først – det er som det fremgår av vedleggene gjort separate vurderinger for hver av regionene, men konklusjonene er de samme. Det vil være i strid med anskaffelsesreglene å avlyse de pågående anskaffelsene og forlenge de eksisterende avtalene. Stortingets anmodningsvedtak gir ikke adgang til å dispensere fra Stortingets lover.
Når det gjelder stortingsflertallets begrunnelse knyttet til at flere etablerte institusjoner har mistet kontrakter og må si opp sine ansatte, er det vist til at fagmiljøer som er opparbeidet over flere år, vil gå tapt. Et ønske om å berge konkrete leverandører og fagmiljøer, vil imidlertid ikke være en saklig grunn til å avlyse en konkurranse etter at det er blitt klart hvem som er tildelt kontrakt, se for eksempel KOFA-sak 2017/145. Dette er nærmere omtalt i mitt nylig avgitte svar til stortingsrepresentant Kjersti Toppe, Dokument nr. 15:2189 (2025-2026).
Jeg vil avslutte med å gjenta det som fremgikk av Dokument nr. 15:2014 (2025-2026).
Helse- og omsorgsdepartementet vurderer at anmodningsvedtaket ikke gir saklig grunn til å avlyse de to aktuelle konkurransene, og at det vil kunne utløse krav om erstatning for fortjenestetap og tilbudskostnader hvis man likevel skulle velge å gjøre det. Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at mer enn en kortvarig forlengelse av dagens avtaler vil være å anse som en ulovlig vesentlig endring i strid med anskaffelsesregelverket. Det innebærer også at domstolen eller KOFA vil kunne ilegge helseforetakene overtredelsesgebyr hvis de eventuelle forlengelsene skulle bringes inn til avgjørelse der.
Med disse konklusjonene om at det vil være i strid med anskaffelsesreglene å avlyse de pågående anskaffelsene og forlenge de eksisterende avtalene, så har heller ikke jeg som statsråd adgang til å pålegge de regionale helseforetakene å følge opp dette vedtaket. Jeg må som alle andre forholde meg til anskaffelsesloven, herunder de grunnleggende prinsippene i lovens § 4. Stortingets anmodningsvedtak gir ikke adgang til å dispensere fra Stortingets lover. Det er med andre ord ikke lovlig adgang til å følge opp Stortingets vedtak med krav overfor de to aktuelle regionale helseforetakene – Helse Midt-Norge RHF og Helse Sør-Øst RHF, og det vil kunne pådra de regionale helseforetakene ansvar for store erstatningsbeløp. Dette gjelder både kravet om å stanse anskaffelsene og det å videreføre dagens avtaler.

• Vedlegg i pdf-format