Spørsmål

Amalie Gunnufsen (H): Hva er hovedårsaken til at rundt 2 000 personer som har flukt som første innvandringsgrunn mottar samlede utbetalinger fra Nav som går langt over lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider?

Begrunnelse

Med henvisning til Dokument nr. 15:1779 (2025-2026) viser tall fra Statistisk Sentralbyrå at rundt 2 000 personer med flyktningbakgrunn årlig mottar samlede utbetalinger fra Nav som går langt over lønnen til en gjennomsnittlig industriarbeider.

Svar

Kjersti Stenseng: Representanten viser til mitt svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1779/2026, hvor jeg la ved oversikt over antall flyktninger etter intervaller for personlig overføringsinntekt og botid i 2024. Videre viser representanten til gjennomsnittlig lønn for en industriarbeider. I lønnsoppgjøret for 2025, la NHO til grunn at gjennomsnittlig industriarbeiderlønn var 606 600 kr. Jeg legger derfor til grunn i svar på det skriftlige spørsmålet fra representanten at en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er på i overkant av 600 000 kr. før skatt.
For å svare på representantens spørsmål, har jeg henvendt meg til SSB. Vedlagt følger tabeller som viser overføringsinntekter i alt og utvalgte overføringsinntekter for personer (over 18 år) som har flukt som første innvandringsgrunn. Tabellene er delt inn etter botid, etter intervallene under 2 år, 2-3 år, 4-6 år, 7-9 år og 10 år eller mer. Inntektene er før skatt.
Som det kommer frem i vedlagte oversikt fra SSB, er det i hovedsak blant flyktninger med lengst botid at man finner eksempler på personer som har overføringsinntekter på mer enn 600 000 kr. Blant de med botid på 10 år eller mer, er det over 1 500 personer som mottar mer enn 600 000 kr. i overføringsinntekter. Ut ifra tabellen, ser det ut til at grunnen til dette er sammensatt, og at det er alderspensjon, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, syke- og foreldrepenger, sosialhjelp og kvalifiseringsstønad som utgjør de største utbetalingene. De rundt 1 500 personene mottar ulike kombinasjoner av disse ytelsene. I tillegg mottar en del mindre utbetalinger i form av barnetrygd og bostøtte, mens noen få i denne gruppen også mottar dagpenger og studiestipend.
For de med botid på 7-9 år, er det arbeidsavklaringspenger, syke- og foreldrepenger og sosialhjelp som utgjør de største utbetalingene for de med overføringer på 600 000 kr. eller mer. En del i denne gruppen mottar også mindre utbetalinger av bostøtte og studiestipend. I gruppen med botid på 4-6 år, mottar nesten samtlige sosialhjelp som gjennomsnittlig utgjør en stor del av overføringene i alt. I tillegg er det noen få som mottar relativt store utbetalinger av kvalifiseringsstønad eller arbeidsavklaringspenger. Mange mottar mindre utbetalinger av bostøtte og studiestipend, mens noen også mottar introduksjonsstønad.
I gruppene med kortest botid, 2-3 år og under 2 år, mottar nesten samtlige av de med samlede overføringer på over 600 000 kr. sosialhjelp. For disse gruppene ser det ut til at det i hovedsak er høye utbetalinger av sosialhjelp kombinert med introduksjonsstønad, bostøtte og barnetrygd som gjør at de får et beløp på over 600 000 kr. Noen få i gruppen med botid på 2-3 år mottar også studiestipend.
Ett av hovedmålene i Arbeiderparti-regjeringens integreringspolitikk handler om å få flere med fluktbakgrunn i arbeid. Det er for mange som i dag står utenfor arbeidslivet. Det er også bakgrunnen for at regjeringen nylig har foreslått den største omleggingen av norsk integreringspolitikk – en ny integreringsstønad. Forslaget er nå på høring og har som mål å styrke arbeidsinsentivene med mål om at flere kommer i jobb.
Det er uheldig at personer med lang botid fortsatt er delvis avhengig av bostøtte, supplerende sosialhjelp mv. Dette viser at det er av stor betydning å ha en aktiv politikk som sørger for at flest mulig blir selvforsørget gjennom arbeid så tidlig som mulig. Det er også viktig at vi tar hensyn til behovet for gode arbeidsinsentiver når vi utformer ordninger og ytelser rettet mot flyktninger, innvandrere og andre mottakere.

• Vedlegg i xl-format