Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvordan vil statsråden i det videre arbeidet med rederiskatteordningen sikre økt sektornøytralitet og likebehandling av fartøystyper og havnæringer, slik at ordningen styrker konkurransekraften, reduserer risiko for utflagging og legger til rette for omstilling og vekst i norske havnæringer?

Begrunnelse

En sterk og konkurransedyktig norsk maritim næring er avgjørende for både beredskap, verdiskaping og sysselsetting i Norge. Den norske rederiskatteordningen er en av de viktigste rammebetingelsene for norske rederier, og gjør det mulig for rederier å konkurrere med utenlandske aktører, samt gir virksomhetene større mulighet til å investere i nye skip, i ny teknologi og ta del i den grønne omstillingen. Dette bidrar igjen direkte til vekst langs hele kysten gjennom flere arbeidsplasser i sjøfart, verftsindustri, maritime tjenester og leverandørkjeder etc.
Rederiskatteordningen er en av de viktigste rammebetingelsene for norske rederier. Den bidrar til at norske aktører kan konkurrere internasjonalt, og gir grunnlag for investeringer i ny teknologi og grønn omstilling. Samtidig har 23 europeiske land egne tilpassede ordninger, og norsk skipsfart – særlig nærskipsfarten – er utsatt for sterk internasjonal konkurranse og risiko for utflagging.
Dagens ordning er i stor grad tilpasset petroleumsrelatert virksomhet, med begrensninger for andre fartøystyper og operasjonsområder. Dette kan bidra til skjevheter og hemme utviklingen av andre havnæringer.
Derfor har bl.a. Kystrederiene foreslått endringer i rederiskatteordningen for å sikre større grad av sektornøytralitet og forutsigbarhet, blant annet gjennom likestilling av fartøystyper og operasjonsområder, samt likebehandling av fartøy med hjelpefunksjoner i havbruk og andre havnæringer.
Gjeldende rederiskatteordning en varighet ut 2027, og en ny ordning må godkjennes av ESA. Samtidig skisserer ESA 18 mnd behandlingstid for å få på plass en ny ordning, som skal gjelde for 10 nye år.
En mer sektornøytral ordning vil kunne bidra til økt konkurransekraft, redusert utflagging og bedre tilrettelegging for omstilling og vekst i eksisterende og nye havnæringer, i tråd med EØS-regelverket og en kommende re-notifisering av ordningen.

Svar

Jens Stoltenberg: Det norske skattesystemet bør utformes slik at ressursene i samfunnet utnyttes mest mulig effektivt. Effektiv ressursutnyttelse tilsier at en tar utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper om brede skattegrunnlag, lave satser, likebehandling av næringer, virksomhetsformer og investeringer, og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter. Prinsippene ble senest redegjort for i Prop. 1 LS (2025–2026) kapittel 2.2 Retningslinjer for et godt skattesystem. Brede skattegrunnlag og relativt lave skattesatser gir normalt et enklere skatte- og avgiftssystem. Unntak og særordninger som avviker fra de generelle skattereglene, gjør skattesystemet mindre effektivt. De krever derfor en særskilt begrunnelse, og bør ikke gå lenger enn begrunnelsen tilsier.

Rederiskatteordningen er en særskilt skatteordning for aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. Selskaper som oppfyller nærmere fastsatte vilkår, kan velge å bli beskattet etter skattelovens regler om rederiskatteordningen. Ordningen innebærer at det ikke skal gjennomføres skattlegging av nærmere definerte skipsfartsinntekter. Netto finansinntekter i selskapene skattlegges. Selskapene skal i tillegg svare en særskilt tonnasjeskatt etter satser som fastsettes av Stortinget i det årlige skattevedtaket.

Rederiskatteordningen skal motvirke at norske rederier utkonkurreres av utenlandske rederier med mer gunstige vilkår for beskatning. Ordningen skal i utgangspunktet omfatte internasjonal skipsfart og annen skipsfart som er utsatt for tilsvarende internasjonal konkurranse.

Rederiskatteordningen er godkjent av ESA for 10-årsperioden 2018 til og med 2027. En forlengelse av ordningen krever at norske myndigheter innen utgangen av 2027 vil måtte oppnå ny godkjenning av ESA for perioden 2028–2037.

Eventuelle endringer i rederiskatteordningen i forbindelse med en ny godkjenning, bør balansere de grunnleggende prinsippene som ligger til grunn for utformingen av det norske skattesystemet, mot hensynet om å motvirke at norske rederier utkonkurreres av utenlandske rederier med mer gunstige vilkår for beskatning.

Eventuelle forslag om endringer i rederiskatteordningen vil legges ut på høring i tråd med utredningsinstruksen. Bred involvering legger til rette for at berørte kan komme med innspill, forbereder berørte på hva som kan bli vedtatt og bidrar til gode beslutningsgrunnlag.