Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Hvordan vil statsråden legge til rette for at WWOOF Norway fortsatt kan formidle kunnskaps- og kulturutveksling på økologiske gårder i Norge, herunder vurdere avklaringer eller unntak i regelverket som gjør det mulig for deltakere å komme til Norge uten å bli definert som arbeidstakere?

Begrunnelse

Det vises til svar på skriftlig spørsmål fra Rasmus Hansson i mai 2025 (Dokument nr. 15:2180 (2024-2025)) om WWOOF Norway. I svaret legges det til grunn en forståelse av at ordningen innebærer bruk av ulønnet arbeidskraft som erstatter ordinære arbeidstakere. Dette fremstår som en misforståelse av hva WWOOF er.
WWOOF (World Wide Opportunities on Organic Farms) er en internasjonal ordning for kultur- og kunnskapsutveksling, hvor deltakere lærer om økologisk landbruk og bærekraftig livsstil gjennom å ta del i hverdagen på en gård. Forholdet mellom vert og deltaker er ment å være likeverdig og ikke-arbeidsrettslig, og det utveksles ikke lønn. Ordningen skiller seg derfor fra både ordinært arbeid og fra etablerte ordninger som «arbeidende gjest».
WWOOF Norway stiller krav til vertene og fører kontroll for å sikre at deltakere ikke erstatter ordinær arbeidskraft. Det er bred enighet om viktigheten av å motvirke sosial dumping og ulovlig arbeid. Samtidig opplever organisasjonen at dagens regelverk og praktisering gjør det vanskelig å gjennomføre lovlig deltakelse, særlig for personer fra tredjeland.
Det vises til at enkelte oppfatter at deltakelse kan falle inn under unntak for frivillig, vederlagsfritt arbeid i utlendingsregelverket, eller være forenlig med «working holiday visa». Samtidig skaper manglende avklaringer usikkerhet.
WWOOF er et etablert globalt nettverk i over 100 land, og bidrar til kunnskapsdeling, kulturutveksling og økt interesse for økologisk landbruk. I Norge deltar særlig små og mellomstore gårdsbruk, ofte med mål om økt selvforsyning og bærekraftig drift. Ordningen kan dermed også støtte nasjonale mål om økt økologisk produksjon og lokal mat.
På denne bakgrunn er det behov for å avklare hvordan regelverket kan praktiseres eller utvikles slik at ordningen kan videreføres innenfor trygge og lovlige rammer.

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg viser til tidligere svar på skriftlig spørsmål nr. 2180/2025 fra representanten Rasmus Hansson. Det følger av utlendingsloven § 55 at alle borgere av land utenfor EØS (tredjelandsborgere) som skal utføre arbeid i Norge, mot eller uten vederlag, som hovedregel må ha oppholdstillatelse som gir rett til å ta arbeid. Bestemmelsen skal bidra til å motvirke svart arbeid og sosial dumping, og skal hindre omgåelse av utlendingslovens innvandrings-regulerende regler. Kravet til oppholdstillatelse ved all type arbeid er dermed et viktig virkemiddel for å sikre etterlevelsen av arbeidsinnvandringsregelverket og for å fremme et seriøst og organisert arbeidsliv med anstendige lønns- og arbeidsvilkår.

Representanten viser i sin begrunnelse for spørsmålet til at enkelte oppfatter at deltakelse i WWOOF kan falle inn under unntak fra kravet om oppholdstillatelse for frivillig, vederlagsfritt arbeid i utlendingsregelverket eller kvalifisere til et «working holiday visa».

Jeg gjør oppmerksom på at unntak fra kravet om oppholdstillatelse i utlendingsforskriften § 1-1A gjelder ved frivillig, vederlagsfritt arbeid for humanitære, ideelle eller religiøse organisasjoner, frivillighetssentraler, idrettslag og lignende. Det er en forutsetning at slikt arbeid normalt utføres av medlemmer og sympatisører uten godtgjøring. Arbeidet kan for eksempel omfatte aktiviteter slik som sosiale tjenester for barn, eldre og funksjonshemmede, besøkstjeneste eller å hjelpe til ved arrangementer, loppemarkeder og loddsalg, distribusjon av opplysningsmateriell, rengjøring av lokaler på dugnad og lignende. Slikt vederlagsfritt arbeid kan ikke omfatte aktivitet som normalt utføres av lønnede ansatte eller tjenester som normalt kjøpes av næringsdrivende. Arbeidet kan heller ikke omfatte aktiviteter der formålet er inntektsgivende virksomhet som frivillige organisasjoner mv., driver i konkurranse med regulær næringsvirksomhet. Deltakere i WWOOF utfører arbeid på gården mot vederlag i form av gratis kost og losji, og oppgavene de utfører ville vanligvis bli utført av andre mot betaling. I tillegg driver gårder som regel ordinær næringsvirksomhet i konkurranse med andre. Deltakere i WWOOF faller dermed ikke inn under dette unntaket.

Landbruket har utfordringer med sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Det følger av Økokrims trusselvurdering fra 2024 at utenlandske arbeidstakere som benyttes i arbeidsintensive bransjer med høy andel ufaglærte, er mer sårbare for utnytting. Sesongarbeidere i landbruket er en spesielt utsatt gruppe. I Økokrims statusrapport om arbeidslivskriminalitet fra september 2022 omtales «Woofing» spesifikt, som en ordning med risiko for ulovlig arbeid i landbruket. Ifølge rapporten utfører ofte ufaglærte tredjelands¬borgere som ankommer Norge på turistvisum, frivillig gårdsarbeid mellom 20 til 30 timer i uken mot gratis kost og losji. Jeg mener tredjelandsborgere som er på korttidsbesøk i Norge, ikke skal brukes som ulønnet arbeidskraft for å utføre oppgaver som vanligvis ville blitt utført av andre mot betaling.

Kravet om gyldig oppholdstillatelse gjelder også for deltakere i WWOOF, og de som utfører gårdsarbeid uten tillatelse, arbeider ulovlig i Norge. Jeg oppfordrer organisasjonen til å veilede sine deltakere slik at de søker om oppholdstillatelse før de ankommer Norge. Det finnes som tidligere opplyst en egen oppholdstillatelse for arbeidende gjest i landbruket i utlendingsforskriften § 6-22 andre ledd. Etter denne bestemmelsen kan tredjelandsborgere som er formidlet som arbeidende gjest i landbruket gjennom en godkjent organisasjon, få oppholdstillatelse i inntil tre måneder. Enkelte kan også søke om oppholdstillatelse for ungdom på arbeidsferie («Working holiday visa»). I arbeidsferieordningen kan ungdommer mellom 18 og 30 år (mellom 18 og 35 år for canadiske borgere) få innvilget oppholdstillatelse i til sammen ett eller eventuelt to år. Ordningen er begrunnet i kulturelle formål hvor ungdommer gis anledning til å ha lengre ferieopphold og ta kortvarig arbeid for å kunne supplere finansieringen av oppholdet i Norge. Det er en forutsetning for å få slik tillatelse at Norge har inngått en avtale om arbeidsferie med ungdommens hjemstat. Norge har for tiden seks bilaterale avtaler om arbeidsferie som er i bruk. Avtalene er inngått med Andorra, Argentina, Australia, Canada, Japan og New Zealand.

Jeg vil understreke viktigheten av at tredjelandsborgere som ønsker å ta arbeid i Norge og arbeidsgivere som ønsker å benytte seg av arbeidskraften, følger norske regler for innreise og opphold i landet.