Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2201 (2025-2026)
Innlevert: 26.03.2026
Sendt: 07.04.2026
Besvart: 14.04.2026 av kultur- og likestillingsminister Lubna Boby Jaffery

Une Bastholm (MDG): Hvordan vurderer statsråden, i lys av den sterke befolkningsveksten i regionene rundt Oslo, at statlige kulturordninger samlet sett fungerer for slike områder, og mener statsråden at dagens system i tilstrekkelig grad bidrar til å bygge sterke kulturmiljøer og tilgjengelige kulturtilbud i regioner med stor befolkningsvekst og levekårsutfordringer?
Det har den siste tiden blitt stilt flere spørsmål til kulturministeren om den geografiske fordelingen av statlige kulturmidler, blant annet knyttet til festivalstøtte og tildelinger over statsbudsjettet. Tallgrunnlaget viser at regionene rundt Oslo i flere sammenhenger mottar vesentlig lavere statlige kulturbevilgninger enn andre deler av landet.
Flere kommuner i Akershus og omegn opplever sterk befolkningsvekst, og mange steder finnes også betydelige levekårs- og integreringsutfordringer. I slike områder kan et tilgjengelig kulturliv spille en viktig rolle for deltakelse, fellesskap og lokal samfunnsutvikling. Det kan tyde på at statens kulturpolitiske virkemidler ikke er godt nok tilpasset den demografiske utviklingen.
Allerede i Riksrevisjonens Dokument 3:12 (2012–2013) om tilskuddsforvaltningen i Norsk kulturråd ble det pekt på store geografiske forskjeller i fordelingen av kulturmidler, og Riksrevisjonen vurderte at slike forskjeller er en utfordring i statens tilskuddsforvaltning.
Kulturloven (2007) slår fast at staten skal legge til rette for et kunst- og kulturliv over hele landet. Dette handler dermed ikke bare om fordelingen av enkeltordninger, men om hvorvidt de samlede kulturpolitiske virkemidlene fungerer i områder der en stadig større del av befolkningen bor.

Lubna Boby Jaffery: Kunst, kultur, idrett og frivillighet er bærebjelker for å skape gode liv og samfunn. For regjeringen er det et mål at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet.
Et rikt og mangfoldig kulturliv må bygges med utgangspunkt i lokale forutsetninger. Regjeringen arbeider aktivt for styrke det lokale kulturlivet og gi frivilligheten rammevilkår som sikrer et mangfold av aktiviteter i hele landet. Vår politikk bidrar til å senke terskelen for deltakelse, slik at flere kan få mulighet til å utforske sine talenter og oppleve kunst og kultur.
Det er forskjeller i folks kulturbruk, og variasjoner i hvilket kulturtilbud som er tilgjengelig der folk bor. Men jeg kan forsikre om at jeg hele tiden har oppmerksomheten rettet mot geografisk fordeling av tilskuddsmidler, og jeg mener de systemene vi har er gode og egnet til å bygge kulturmiljøer over hele landet.
Kulturbudsjettet for 2026 er på rekordhøye 27 milliarder kroner, og økte med 1,2 milliarder kroner fra året før. Det viser at vi prioriterer et rikt og mangfoldig kunst-, kultur- og idrettsliv. Vi prioriterer bl.a. frivillig innsats, infrastruktur og institusjoner over hele landet.
I statsbudsjettet for 2026 har vi for eksempel prioritert Østfold og Akershus. I Østfold ble tilskuddene til Østfold Internasjonale Teater, Dansekunst i Østfold og Opera Østfold økt. I Akershus økte vi tilskuddene til Unge Viken Teater, Henie Onstad Kunstsenter og Museene i Akershus.
Et annet eksempel er at vi har startet arbeidet med en nasjonal kulturarenastrategi, blant annet som oppfølging av anbefalinger i NOU 2025: 7 Musikklandet. Tilgang til egnede kulturarenaer i hele landet styrker lokalsamfunn. Det bygger engasjement, identitet og tilhørighet, og gir økt deltakelse for alle. Gode kulturarenaer vil gi kulturfrivilligheten bedre vekstvilkår, bedre rammevilkår for profesjonelle kunstnere og tilpassede kulturrom for barn og unge. Tilgang til egnede kulturarenaer er særlig viktig i områder med sterk befolkningsvekst, der etterspørselen etter kulturtilbud øker og det er behov for gode arenaer for deltakelse, inkludering og lokalt engasjement. Slik blir også kulturarenastrategien en viktig komponent i å sikre kultur til og for alle uavhengig av størrelsen på den enkeltes lommebok.
Kulturrådet skal tilstrebe god geografisk spredning av tilskuddsmidlene. Kulturdirektoratet har informert meg om at Kulturrådet jobber kontinuerlig med å stimulere til flere søknader fra fylker det kommer relativt få søknader fra, eller som har lav tildelingsprosent. Der hvor de mener slike ulikheter krever tiltak gjøres dette blant annet ved at rådet selv og/eller ett av rådets fagutvalg, besøker fylker med få søknader eller lav tildelingsprosent. Besøkene vil da omfatte dialogmøte med kunstnere, kulturaktører og lokale/regionale myndigheter for gjensidig informasjonsutveksling og dialog. Slik ekstrainnsats bidrar til å stimulere til flere og bedre søknader.
Gjennom de statlige tilskuddsordningene legger vi til rette for et mest mulig stabilt og likeverdig kulturtilbud over hele landet, forankret i lokale forutsetninger og behov.
Vi fortsetter å jobbe for at alle i hele landet skal ha mulighet til å delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet og kunne delta i frivillig aktivitet, uavhengig av hvem de er, størrelsen på lommeboka og hvor i landet de bor.