Spørsmål

Abid Raja (V): Vil statsråden sørge for at staten raskt tar tilleggsregningen, slik at det viktige rehabiliteringsarbeidet ved DNS kan holde frem uten at teatrets egenkapital utfordres?

Begrunnelse

Staten tar regningen når Den Nationale Scene (DNS) i Bergen nå endelig får nødvendig rehabilitering. Rehabiliteringsarbeidet får stor ros for prosjektering og gjennomføring.
DNS leverte i januar en søknad til Kultur- og likestillingsdepartementet om tilleggsbevilgning til moderniseringsprosjektet ved teaterbygget på Engen. Bakgrunnen er forhold som først ble avdekket etter at bygget ble tømt og rivningsarbeidet startet – blant annet omfattende fuktskader, større forekomster av asbest enn tidligere kartlagt, uforutsette grunnforhold og nødvendige tiltak knyttet til byggets fredningsstatus. Dette er skjulte forhold som ikke kunne identifiseres i forprosjektfasen, og som samlet har økt prosjektets kostnader. De samlede funnene innebærer en økning i prosjektets kostnader, foreløpig anslått til 61,52 MNOK eks. mva.
Etter det opplyste er dette forhold som DNS opplyste staten om i januar. I forbindelse med departementets behandling av DNS’ årsrapport for 2025 er det blitt reist spørsmål fra dept. om teatrets egenkapital. DNS har redegjort for at egenkapitalen kan fremstå nominelt relativt høy, men en betydelig del består av pensjonsmidler og bokførte eiendeler som ikke representerer fri kapital. Den reelt disponible egenkapitalen er derfor langt lavere og må samtidig fungere som økonomisk buffer i en periode der teatret driver uten eget hus.
Styret i DNS har anført at egenkapitalen ikke kan brukes til å finansiere uforutsette bygningsmessige forhold i et statlig finansiert moderniseringsprosjekt.
Vestland fylkesting har på Venstres forslag enstemmig vedtatt at staten må ta denne tilleggsregningen.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Jeg har notert meg søknaden fra Den Nationale Scene og har god dialog med teatret om rehabiliteringsprosjektet. Dette er et prosjekt som staten til nå har fullfinansiert. Det har også tidligere oppstått uforutsette kostnader i prosessen, og senest i fjor bevilget vi ytterligere 100 mill. kroner til prosjektet, slik at totalen nå er på 809,4 mill. kroner. Det er derfor overraskende at DNS allerede et halvt år senere søker om ytterligere 77 mill. kroner, og det ville være uansvarlig av meg å ikke gå nærmere inn i saken for å se på mulighetene for innsparinger eller alternative finansieringsmåter, samt å være trygg på at DNS har gjort alt de kan for å sikre at det ikke kommer ytterligere tilleggsregninger i dette prosjektet.
Jeg merker meg innspillet fra spørsmålsstilleren, Vestland fylkesting samt styret i DNS, og tar dette med i vurderingen av søknaden i det videre arbeidet med statsbudsjettet.