Spørsmål

Stian Storbukås (FrP): Statssekretær Kristine Kalseth uttalte nylig i en debatt i Dagsnytt 18 at bygging av tilfluktsrom først og fremst skal knyttes til militære og samfunnskritiske installasjoner. Sivil beskyttelse er åpenbart nedprioritert. Samtidig kan man i Aftenposten lese at nytt regjeringskvartal er bygd uten tilfluktsrom. I tillegg føres nybygg på militære områder opp uten tilfluktsrom.
Hva mener egentlig regjeringen skal prioriteres, om noe i det hele tatt?

Begrunnelse

Tirsdag 17. mars stilte undertegnede i debatt med statssekretær Kristine Kalset på Dagsnytt 18 om tilfluktsrom, hvor premisset var at Norge er på jumboplass i Norden med dekningsgrad, samt at regjeringen enda ikke har fremmet konkrete saker til Stortinget om temaet.

Det har forsvunnet 160.000 tilfluktsromplasser i dette landet siden den barbariske invasjonen av Ukraina startet. For å forklare dette mente statssekretæren at «vi må se på det trusselbildet vi lever i», og vurdere ut fra dette.

Har statsråden kjennskap til krigens hverdag i Ukraina? Det sendes ukentlig tusenvis av droner inn i Ukraina med enorm rekkevidde, og i stor grad mot sivil bebyggelse og infrastruktur. Krever ikke slike angrep tilfluktsrom? Det ble også sagt at «det kan hende store byer er et av de områdene som krever beskyttelse». Representanten vil hevde at dette er en særskilt svak situasjonsforståelse, og forteller at regjeringen knapt står i startblokken i denne saken.

Statssekretæren sa videre at i nærheten av militære installasjoner og kritisk infrastruktur, er tilfluktsrom relevant.

I senere tid har vi sett at:
1. Regjeringen ruster opp eget tilfluktsrom, til ukjent pris.
2. Nytt regjeringskvartal (kritisk infrastruktur) er bygd uten bomberom.
3. Nybygg på militære baser oppføres uten tilfluktsrom.
4. 8 av 20 sivilforsvarsdistrikt har ikke ført tilsyn av tilfluktsrom, grunnet ressursmangel.

Så er jeg avslutningsvis glad og takknemlig for at statsråden i spørretimen var enig i at ingen kan definere hvilken type krig og trussel som kommer til å bli ført mot Norge. Dette syntes nemlig statssekretæren i nevnte debatt å vite, sammen med et lite knippe samfunnsdebattanter i landets avisspalter.

Det er selvsagt ingen som vet hvordan en fiende vil angripe.

Regjeringen har til nå bare levert ord. Og ordene slår hverandre i hjel. Dette er alvorlig.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig