Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Sivilombudets avgjørelse i saken om en landbruksvei i Østmarka viser at det i flere tiår har vært en systemsvikt i landbruksforvaltningen i behandling av saker etter landbruksveiforskriften. Sivilombudet fastslår at regelverket har blitt tolket feil, og at kommunestyret var i sin fulle rett til å avslå veisøknaden av hensyn til natur -og friluftslivsverdiene.
Hva vil landbruks- og matministeren gjøre for å rette opp i denne systemsvikten, slik at dette ikke gjentar seg og at Statsforvalteren opphever eget vedtak om Dammyrveien?

Begrunnelse

Det har i lengre tid vært strid om bygging av omfattende landbruksvei i Østmarka, Dammyrveien i Lørenskog kommune. Veien ligger i et område med verdifull natur og av som er viktig for friluftsliv og naturopplevelse. Kommunestyret i Lørenskog avslo søknaden fra grunneieren, Losby Bruk, om å få bygge veien. Etter klage fra grunneieren behandlet kommunestyret saken på nytt med samme resultat. Saken gikk deretter til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus, som omgjorde kommunestyrets vedtak og ga tillatelse til bygging av veien. Etter klage fra Østmarkas Venner og Naturvernforbundet uttalte Sivilombudet seg i saken 4. mars i år og ber om at Statsforvalteren behandler saken på nytt.

Sivilombudet fastslår at kommunestyret var i sin fulle rett til å avslå veisøknaden av hensyn til natur -og friluftslivsverdiene. Sivilombudet påpeker at en slik søknad om bygging av landbruksvei etter landbruksforskriften skal avgjøres ved bruk av forvaltningsskjønn. Det innebærer at statlige klageinstanser – som statsforvalteren – må legge stor vekt på hensynet til det lokale selvstyret ved prøvingen. Statsforvalterens overkjøring av kommunestyrets vedtak er ikke i tråd med dette.

Sivilombudets uttalelse viser at landbruksmyndighetene har tatt altfor lite hensyn til naturmangfold, landskap og friluftsliv i slike saker. Fordi landbruksmyndighetene har tolket lovverket feil, er disse verdiene blitt nedprioritert. Dette er alvorlig fordi det faktisk bryter med intensjonene i lovverket. I tillegg har feilen satt lokaldemokratiet ut av spill: Lokalpolitikerne har ikke fått vite hvor mye makt de egentlig har til å si nei eller stille krav når det skal bygges landbruksveier.

Videre er det verd å påpeke at reguleringsplanplikten for landbruksveier i kommunene i mange tilfeller ikke håndheves, noe som også har vært tilfelle i denne saken. Dette til tross for at LMD og KDD har slått fast at reguleringsplanplikten i plan- og bygningsloven også gjelder for landbruksveier.

Bygging av landbruksveier har betydelige negative konsekvenser for natur og miljø landet rundt, og det er viktig at pågående og nye saker behandles på riktig måte.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: I utdypingen av spørsmålet er det vist til Sivilombudets avgjørelse av en klage som gjaldt Dammyrveien, en landbruksvei i Østmarka. Representanten mener at avgjørelsen viser at det over lang tid har vært en systemsvikt i forvaltningens behandling av saker etter landbruksveiforskriften. Videre står det at kommunestyret var i sin fulle rett til å avslå søknaden ut fra hensynet til natur- og friluftslivsverdiene. Representanten reiser ut over dette spørsmål ved hva jeg ønsker å gjøre for å rette opp feilene ved lovtolkingen slik at det ikke gjentar seg. Videre reises spørsmål ved hva jeg vil gjøre for at Statsforvalteren opphever eget vedtak om Dammyrveien.

Jeg har, som representanten Bastholm, merket meg uttalelsen fra Sivilombudet. Uttalelsen gjelder et vedtak i klagesak der Statsforvalteren etter forvaltningsloven har plikt til å avgjøre saken, og prøve alle sider ved den. Jeg har videre merket meg at uttalelsen ikke gjelder gyldigheten av kommunens vedtak i den aktuelle saken. I sin uttalelse ber Sivilombudet Statsforvalteren om å behandle saken på nytt som følge av feil som er gjort i klagevedtaket. Ombudet overlater videre til Statsforvalteren selv å ta stilling til om saken også bør underlegges en ny behandling i kommunen. Feilen Sivilombudet har påvist er at hensynet til det kommunale selvstyre ikke er vurdert i tilstrekkelig grad i det aktuelle vedtaket.

Avgjørelsen av om det skal bygges skogsbilvei, som denne saken gjelder, forutsetter at forvaltningen gjennomfører balanserte avveininger av ulike og til dels motstridende hensyn. Næringsutøvelse og friluftsliv er blant disse. I avgjørelsen skal også vekten av de aktuelle hensynene beskrives. Det gjelder hensyn som er begrunnet i nasjonale føringer og interesser, herunder næringsinteresser og hensyn som er viktige i et lokalt perspektiv.

Statsforvalteren skal gjøre de nødvendige vurderingene i klagesaken som ligger til behandling i embetet, og jeg avventer nå Statsforvalterens avgjørelse.