Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå dagens modell for finansiering av individuelt tilrettelagt opplæring (ITO) ved friskoler, og vurdere å gjøre ordningen statlig for å sikre en mer rettferdig, forutsigbar og lik finansiering uavhengig av lokale forhold?

Begrunnelse

Individuelt tilrettelagt opplæring (ITO), tidligere kalt spesialundervisning, er en lovfestet rettighet for elever som ikke har tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning. Etter dagens finansieringsmodell trekkes kommunenes kostnader til ITO ut av tilskuddsgrunnlaget for friskoler, og friskolene skal deretter få refusjon fra kommunene. Flere rapporter viser at dette i praksis gir store ulikheter og betydelig underfinansiering.

En gjennomgang fra Agenda Kaupang viser blant annet at friskoler i gjennomsnitt trekkes for langt høyere kostnader per ITO-time enn det de faktisk får refundert av kommunene. Tall viser at friskoler trekkes for ca. 1 871 kroner per time, mens refusjonen ofte ligger vesentlig lavere, rundt 1 274 kroner eller mindre. Dette skaper en systematisk ubalanse som særlig rammer friskoler med elever som har store behov for individuell tilrettelegging. 

I tillegg viser analyser at dagens ordning – hvor hver kommune og hvert fylke kan utforme egne modeller for refusjon – fører til store geografiske forskjeller og uforutsigbarhet i økonomien til friskolene.

Dette problematiseres i gjennomgangen av finansieringsordningen, som viser at modellen skaper «store forskjeller og underfinansiering av friskoler». 

Når kommunale prioriteringer og økonomi varierer kraftig, innebærer dagens modell at elever får svært ulikt finansiert opplæring avhengig av hvilken kommune de bor i. Dette strider mot prinsippet om likebehandling og lik rett til opplæring, uavhengig av skoleeierskap.

Flere aktører i sektoren har derfor foreslått å gjøre finansieringen av ITO statlig for å sikre en rettferdig, forutsigbar og likeverdig ordning på tvers av landet.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Elever i godkjente private skoler har de samme rettighetene til individuelt tilrettelagt opplæring som elever i offentlige skoler. Det er elevens hjemkommune eller -fylke som treffer vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring, og som skal dekke privatskolens utgifter til dette.

Etter en lovendring fra høsten 2017 er det presisert i loven at elevens hjemkommune eller -fylke skal likebehandle private skoler og offentlige skoler ved dekning av utgifter til individuelt tilrettelagt opplæring, jf. privatskoleloven § 3-6. Dette innebærer at kommunene og fylkeskommunene skal benytte de samme kriterier for tildeling av midler eller på annen måte sikre at de private skolene ikke får dårligere utgiftsdekning enn de offentlige skolene. Det følger av dette at en privat skole skal tildeles minst det samme tilskuddsnivået som en offentlig skole ville mottatt under tilsvarende forhold. Kommunen og fylkeskommunen er likevel ikke forpliktet til å gi private skoler bedre finansieringsordninger enn de offentlige skolene. Se nærmere omtale i Prop. 78 L (2016–2017) punkt 13.1.

Departementet ga i 2021 en veileder (tolkingsuttalelse) om regelverket for dekning av utgifter til individuell tilrettelegging i private skoler. Etter innspill fra de private skolenes organisasjoner og KS fastsatte departementet 3. desember 2024 en revidert versjon. Her ble det blant annet tydeliggjort at reglene om utgiftsdekning omfatter alle de tre formene for individuell tilrettelegging (tidligere spesialundervisning) – individuelt tilrettelagt opplæring, fysisk tilrettelegging og personlig assistanse.

Loven slår fast et klart likebehandlingsprinsipp. Når elevens hjemkommune eller -fylke fatter vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring for elever ved private skoler, mener jeg at det samme forvaltningsnivået bør beholde finansieringsansvaret. Dette er i tråd med det finansielle ansvarsprinsippet som er lagt til grunn i statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Jeg ser derfor ingen grunn til å utrede en statlig finansieringsordning for slike utgifter.