Spørsmål

Bjørnar Moxnes (R): Kommer regjeringen til å ta oppfordringen fra FNs menneskerettighetsråds arbeidsgruppe angående Oljefondet til følge, ved å innføre en mekanisme for uttrekk av selskaper knyttet til grove brudd på folkeretten og menneskerettighetene i tråd med FNs retningslinjer?

Begrunnelse

I mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (Oljefondet), fastsatt av Finansdepartementet 7. november 2025, er det bestemt at prinsippene for ansvarlig forvaltningsvirksomhet som Norges Bank fastsetter for fondet skal være i tråd med FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP).
Som omtalt av Aftenposten sendte FNs menneskerettsråd sin arbeidsgruppe for transnasjonale selskaper en bekymringsmelding om Oljefondet til Finansdepartementet den 18. mars i år. I brevet uttrykker arbeidsgruppen bekymring for regjeringens beslutning, som stortingsflertallet mot bla. Rødts stemmer sluttet seg til, om å sette mekanismen for observasjon og utelukkelse av selskaper fra fondet på pause.
Arbeidsgruppen påpeker at UNGP eksplisitt sier at selskaper må ha mulighet til å deinvestere seg fra virksomhet som bryter menneskerettighetene, dersom andre virkemidler ikke fører fram. Gruppen skriver videre at retningslinjene ikke åpner for å bruke selskapsdialog som en erstatning for uttrekk når alvorlige menneskerettsbrudd vedvarer og avbøtende tiltak ikke fører fram.
Nå som Etikkrådet ikke kan gi tilrådinger om uttrekk og Norges Bank ikke kan vedta dem, er mulighetene for deinvestering sterkt begrensede. Norges Bank har etter mandatet ikke lov til å avvike vesentlig fra referanseindeksen. Det betyr i praksis at banken kan kvitte seg med små investeringer i små selskaper, mens store investeringer i store selskaper må beholdes samme hvor alvorlige rettighetsbrudd selskapet medvirker til – fordi et uttrekk ville skapt større avvik fra referanseindeksen enn det Finansdepartementet tillater. Tidligere ble etisk utelukkede selskaper også fjernet fra referanseindeksen, men denne mekanismen eksisterer ikke lenger.
FNs arbeidsgruppe ber regjeringen, både i framtidige retningslinjer og før disse er på plass, «sikre at Oljefondet beholder hele rekkevidden av tiltak som UNGP forespeiler, inkludert uttrekk som en siste utvei der risiko for menneskerettsbrudd ikke kan bli redusert på en tilstrekkelig måte». Det regjeringsnedsatte Gjedremutvalget skal levere forslag til nye retningslinjer for Oljefondet innen 15. oktober 2026. Finansministeren har tidligere ikke utelukket å gjøre nødvendige endringer før utvalgets arbeid er ferdig.

Svar

Jens Stoltenberg: Stortinget fattet 4. november 2025 følgende vedtak:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statens pensjonsfond utland fortsatt skal være et bredt diversifisert, globalt fond. Formålet skal fortsatt være å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer, Stortinget ber regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av Statens pensjonsfond utland, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at Etikkrådet stiller i bero tilrådinger om observasjon og utelukkelse, og at Norges Bank ikke tar beslutninger etter "retningslinjer for observasjon og utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland", inntil et nytt etisk rammeverk er besluttet. Oppfølging av selskaper vil skje gjennom Norges Banks ordinære eierskapsutøvelse, innenfor mandatet fra Finansdepartementet. I påvente av nytt rammeverk bes regjeringen sørge for styrket aktsomhet og raskere reaksjon i situasjoner der forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig i løpet av kort tid, for eksempel som følge av krig.
Stortinget ber regjeringen fortsatt sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland ikke bryter med sine folkerettslige forpliktelser.»

Regjeringen fulgte opp Stortingets vedtak den 7. november 2025 ved å sette ned et utvalg som skal gjennomgå det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Det ble videre fastsatt midlertidige etiske retningslinjer som skal gjelde inntil et nytt etisk rammeverk er på plass.
Etter Finansdepartementets vurdering, er det midlertidige etiske rammeverket i tråd med anerkjente prinsipper og standarder for næringsliv og menneskerettigheter, slik som FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) og OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper. I perioden frem til nytt etisk rammeverk er på plass, skal Etikkrådet fortsatt identifisere selskaper som bidrar til eller er ansvarlige for produksjon eller atferd som er i strid med kriteriene som er fastsatt i retningslinjene. Etikkrådet skal informere Norges Bank om selskaper som identifiseres, og Norges Bank skal følge opp selskapene i henhold til forvaltningsmandatet. Det omfatter blant annet å ha dialog med selskapene, stemme på generalforsamlinger eller eventuelle nedsalg. UNGP, OECDs retningslinjer og andre anerkjente standarder for ansvarlig næringsliv utgjør et sentralt grunnlag for både Etikkrådets og Norges Banks arbeid.
Norge skal etterleve sine folkerettslige forpliktelser. Risikoen for at fondets investeringer medfører brudd på folkeretten, er lav. Norges Bank skal likevel forsikre seg om at investeringene i pensjonsfondet ikke bryter med Norges folkerettslige forpliktelser. Dersom banken er i tvil, skal den innhente råd og veiledning og ved behov selge seg ut. Om nødvendig må referanseindeksen justeres. Det er etablert dialog mellom Utenriksdepartementet, Finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet for dette formålet. Banken skal utøve skjerpet aktsomhet dersom forutsetningene for fondets investeringer i et land endres vesentlig på kort tid, for eksempel i situasjoner med krig og konflikt.
Norges Bank har styrket prosesser og styringsdokumenter med ytterligere krav til forvaltningen i situasjoner med krig og konflikt. Oppfølgingen av interne og eksterne forvaltere er ifølge banken styrket, og dialogen med Etikkrådet er tettere. Krig og konflikt er et prioritert område også for Etikkrådet.
Utvalget som skal vurdere det etiske rammeverket for fondet, er bedt om å se på om organisering, retningslinjer eller mandat bør endres slik at det kan handles raskere i situasjoner der omstendighetene endres raskt. Internasjonale standarder, slik som UNGP og OECDs retningslinjer, er viktige for utvalgets pågående arbeid. Utvalget vil levere sin rapport innen 15. oktober 2026 og vil deretter bli sendt på bred høring. Departementet vil komme tilbake til Stortinget på en egnet måte.