Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): En ny Fafo-rapport viser at matutdeling nå er et etablert og varig innslag i velferdssamfunnet, og Fattigdomsbarometeret viser at presset på familier øker, at nivået av økonomisk sårbarhet er uendret fra i fjor, og at rundt 200 000 husholdninger ikke har nok økonomi til å dekke vanlige levekostnader.
Hvorfor har ikke statsråden gjort mer for disse familiene?

Begrunnelse

Fafo kom i februar med rapporten Matutdeling – et etablert tilbud i velferdssamfunnet. Den viste at tilbudet om matutdeling i Norge har stabilisert seg på et høyt nivå de siste årene, og dermed ikke fremstår som et midlertidig krisetiltak, men som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet.
Med utgangspunkt i at det ifølge SSB er omtrent 2,6 millioner husstander i Norge, tilsvarer dette rundt 200 000 husstander. Tallene er på samme nivå som på samme tid i fjor, da seks prosent oppga det samme.
Ifølge Fattigdomsbarometeret har én av seks (16 prosent) nordmenn fått regninger den siste måneden som de ikke har kunnet betale i tide fordi de manglet penger. Blant de som har utfordrende økonomi oppgir over halvparten (53 prosent) det samme. I tillegg oppgir totalt 12 prosent av husstandene at de har bedt om økonomisk hjelp fra familie og venner for å dekke nødvendige utgifter de siste seks månedene. Det er høyere andel (24 prosent) blant de under 30 år enn i andre aldersgrupper.

Svar

Kjersti Stenseng: Regjeringen har et tydelig mål om flere i arbeid, mindre forskjeller, og trygghet for alle. Dette er særlig viktig for familier som står i en krevende økonomisk situasjon, og for dem som trenger velferdsstaten mest. I møte med høye levekostnader og usikkerhet er vårt viktigste tiltak ansvarlig økonomisk styring, kombinert med sterke, universelle ordninger og målrettet støtte til dem som har minst.
Arbeid er den viktigste kilden til økonomisk trygghet. Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Arbeid gir selvstendighet, frihet og en lønn å leve av. Tall fra SSB viser at husholdninger uten sysselsatte medlemmer hadde over ni ganger så høy risiko for lavinntekt som hushold med minst én sysselsatt. Derfor er det viktigste vi gjør å få flere i arbeid. Regjeringens jobbpakke og forsterkede innsats for å få flere i jobb er sentrale tiltak. I 2026 er budsjettet styrket med 550 millioner kroner til ulike arbeidsrettede tiltak. Siden vi kom i regjeringen har nesten 170 000 flere kommet i arbeid.
Regjeringen har, sammen med budsjettpartnere, styrket det universelle velferdstilbudet for barn og unge gjennom billigere velferd. Vi har gjort store grep for å utjevne forskjeller, og bedret familieøkonomien. Barnetrygden er økt betydelig, og utgjør nå over 2 000 kroner i måneden for alle barn under 18 år. Ifølge SSB har økt barnetrygd bidratt til å motvirke lavinntekt blant barnefamilier. Maksprisen i barnehagen er også redusert fra 3 315 kroner i 2022 til 1 200 kroner per måned i 2025. Vi har også innført gratis barnehage for det tredje barnet når barna i familien går i barnehagen samtidig. Det er innført 12 timer gratis SFO fra første til tredje trinn, samt for fjerde trinn i levekårsutsatte områder. Vi har også en god strøm-støtteordning og Norgespris på strøm som sikrer husholdningene mer stabile strømkostnader.
Regjeringen og flertallet på Stortinget har også tatt flere viktige grep for å styrke økonomien til dem som merker prisveksten sterkest. Det har vært gjort blant annet gjennom høyere minste-satser i AAP, uføretrygd og kvalifiseringsstønad, og de veiledende satsene for sosialhjelp ble økt ekstraordinært med 10 prosent i 2023, og justeres opp årlig i henhold til prisveksten.
Det økte tilbudet av matutdelingen viser at frivillige organisasjoner gjør en uvurderlig jobb for vanskeligstilte. Det er positivt at vi har et samfunn hvor frivilligheten stiller opp. Det skal likevel ikke være sånn at man er nødt til å gå til frivillige organisasjoner for å få mat. Personer som ikke har nødvendige midler til mat, bør kontakte Nav-kontoret. Nav-kontoret skal gi råd og veiledning til personer som befinner seg i en vanskelig situasjon, og kan foreta en konkret vurdering av hjelpebehovet i det enkelte tilfellet. En person som mangler det helt nødvendigste og som befinner seg i en nødssituasjon kan ikke avvises, og en søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende. Jeg vil også vise til at nyankomne flyktninger utgjør over halvparten av de som står i matkø, og tre fjerdedeler av mottakerne er født utenfor Norge. Mottakere med bakgrunn fra Ukraina er den største enkeltgruppen på 40 prosent av utvalget. Det er også rundt tre av fire som mottar en eller flere inntektssikringsytelser fra det offentlige, men kun rundt en tredjedel som mottar folketrygdytelser.
Mange av mottakerne av mathjelp står følgende utenfor arbeidslivet. Derfor er det viktigste regjeringen gjør å få flere i arbeid. Det er viktig for å sikre varig trygg økonomi også for denne gruppa.