Spørsmål

Finn Krokeide (FrP): Vil statsråden vurdere om kriminalomsorgens kjøretøy skal ha rett til å parkere på parkeringsplasser/oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy?

Begrunnelse

Parkeringsplass for utrykningskjøretøy er områder reservert for blålysetater, ofte skiltet med "Parkering forbudt - Oppstillingsplass for utrykningskjøretøy". Slike parkeringsplasser/oppstillingsplasser vil typisk være plassert i nærheten av inngangen til eksempelvis tinghus og sykehus. En av kriminalomsorgens arbeidsoppgaver er å fremstille innsatte til avtaler utenfor fengselet, herunder til sykehusbehandling og til rettsmøter. Det er derfor et viktig sikkerhetsaspekt ved at kriminalomsorgens kjøretøy da kan parkere så tett opptil stedet for fremstillingen som mulig, slik at det unngås lange strekninger til fots eller at mannskapet må deles fordi en må parkere kjøretøyet etter at den fremstilte er sluppet av. Det bes på denne bakgrunn besvart om statsråden vil vurdere om kriminalomsorgens kjøretøy skal ha rett til å parkere på parkeringsplasser/oppstillingsplasser for utrykningskjøretøy.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Jeg har forståelse for at det i enkelte situasjoner kan være ønskelig for ansatte i kriminalomsorgen å kunne parkere i umiddelbar nærhet til bestemmelsesstedet. Jeg anser det likevel ikke hensiktsmessig å gi kriminalomsorgens kjøretøy en generell adgang til å parkere på områder som er reservert for utrykningskjøretøy.
Gjeldende regelverk åpner allerede for å reservere parkeringsplasser for bestemte kjøretøy eller kjøretøygrupper, også der disse ikke er utrykningskjøretøy. Slik reservering forutsetter imidlertid en konkret behovsvurdering på det aktuelle stedet, og må besluttes av ansvarlig skiltmyndighet eller grunneier/parkeringstilbyder, i samsvar med regelverket.
Adgangen til å reservere parkeringsplasser for utrykningskjøretøy er først og fremst begrunnet i hensynet til trafikksikkerhet og fremkommelighet for samfunnets mest kritiske tjenester. Disse kjøretøyene er i tillegg klart definert i eget regelverk og samtidig lett gjenkjennelige. Skiltreguleringer bør være tydelige og etterprøvbare, både for publikum og håndhevingspersonell. Det er derfor viktig at det ikke hersker tvil om hvilke kjøretøy skiltet gjelder for. Skulle begrepet «utrykningskjøretøy» utvides til å omfatte mer ordinære kjøretøy slik det bes om av spørsmålsstilleren, ville det kunne skape betydelige håndhevingsutfordringer og vanskelige grensedragninger.
Utgangspunktet etter parkeringsforskriften § 27 er at parkering på offentlig vei skal være tilgjengelig for allmennheten. Adgangen til å reservere plasser er derfor begrenset, og forutsetter et særlig behov. Ved vurderingen av om reservering av plass bør foretas, skal hensynet til likebehandling og ensartet skiltpraksis tillegges vekt. Skiltforskriften og vegnormal N300 Trafikkskilt regulerer i all hovedsak hvilke skilt og underskilt som kan benyttes. På private områ-der står man noe friere til å reservere plasser. Reguleringen på slike områder må likevel være i tråd med de samme reglene som nevnt over.
Behovet som er beskrevet i grunnlaget for spørsmålet kan også gjelde andre ambulerende offentlige tjenester, som legevakt eller hjemmetjeneste. Det er likevel ikke gitt en generell ad-gang for kjøretøy tilhørende disse tjenestene til å parkere på områder som er reservert for utrykningskjøretøy. Eventuelle særlige behov for reservering av plass til en spesifikk kjøretøygruppe, bør derfor vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle, og løses innenfor gjeldende parkeringsregelverk.
Jeg vil til slutt påpeke at plasser reservert for utrykningskjøretøy ikke finnes overalt. En eventuell generell adgang til å parkere på slike plasser ville derfor uansett ikke være egnet for å løse de beskrevne utfordringene.