Spørsmål

Siren Julianne Jensen (MDG): Kan statsråden gjøre rede for hvordan regjeringen følger opp den tredje pilaren i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport – kultur – som Stortinget pekte på som et prioritert område i 2026, og hvilke tiltak statsråden ser for seg for å styrke samiske og nordnorske kulturmiljøer framover, slik at de får den satsingen kommisjonen anbefalte?

Begrunnelse

Sannhets- og forsoningskommisjonen løftet kultur som en av hovedpilarene i arbeidet med å rette opp historiske urett og styrke grunnlaget for forsoning. Kontroll‑ og konstitusjonskomiteen pekte i sin innstilling på at denne pilaren burde prioriteres i statsbudsjettet for 2026. I årets budsjett er det imidlertid vanskelig å gjenfinne en tydelig satsing på dette området. For samiske og nordnorske kulturmiljøer, som i mange år har arbeidet under stramme rammer og samtidig bærer en stor del av forsoningsoppdraget, er forutsigbarhet og oppfølging avgjørende. En redegjørelse fra statsråden vil gi Stortinget et bedre grunnlag for å forstå regjeringens plan for dette viktige arbeidet og hvordan kulturfeltet i nord skal ivaretas i årene som kommer.

Svar

Lubna Boby Jaffery: I Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport under pilar 3, foreslår kommisjonen blant annet en omfattende og langsiktig nasjonal satsing på samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur som en del av forsoningsarbeidet, herunder blant annet å styrke samiske, kvenske og skogfinske kulturnæringer og -institusjoner og det grenseoverskridende samarbeidet om deres kultur.
Dette arbeidet er omfattende, og forsoning er en prosess som må skje over tid. Den kan ikke alene gjennomføres gjennom vedtak. Det er også en prosess som skal foregå i nært samarbeid med de gruppenes egne institusjoner og organisasjoner, og bør følges opp av flere aktører både nasjonalt og regionalt.
I 2026 har regjeringen prioritert å gi Internasjonalt samisk filminstitutt (ISFI) et nasjonalt mandat for samisk film i Norge, og i den forbindelse økt tilskuddet til ISFI. Regjeringen har også støttet driften av et nytt samiskdrevet eksportkontor for samisk kunst, NANU – Sámi Arts International.
Videre har regjeringen forlenget prosjektet Dávvirat Duiskkas – Gjenstander i Tyskland – med to år fra 2026. Formålet er å få oversikt over samiske samlinger i tyske museer og gi det samiske folk tilgang til egen kulturarv. Prosjektet skal også bidra til kunnskapsbasert formidling av samisk kultur nasjonalt og internasjonalt.
Disse satsningene vil på ulike måter styrke samiske kulturnæringer og kunstnere, og videre bidra til økt samarbeid over landegrensene og til internasjonal formidling av samisk kunst og kultur.
I januar 2026 trådte en ny forskrift om tilskudd til samiske nyhets- og aktualitetsmedier i kraft, som erstatter dagens forskrift om tilskudd til samiske aviser. De foreslåtte forskriftsendringene er i tråd med kommisjonens forslag under pilar 3 om å utvikle medietilbudet til urfolk og nasjonale minoriteter, og å sikre tilgangen på viktig informasjon på deres morsmål. Regjeringen satser også på samiske språkmodeller som skal brukes i utviklingen av KI-baserte verktøy og tjenester. Vi ønsker at samiske språk skal være levende og samfunnsbærende språk, og da må vi også legge til rette for digital bruk av samisk.
Samiske og nasjonale minoriteters perspektiver er en naturlig del av kultur- og likestillingsdepartementets arbeid, blant annet i politikkutforming og i utforming av regelverk. Videre mottar kvenske, samiske og skogfinske kulturaktører faste årlige tilskudd over departementets budsjett. Gjennom flere tiår er det gjort store statlige investeringer i bygg og annen infrastruktur for samisk og nasjonale minoriteters kultur. Aktuelt nå er å sikre god fremdrift i prosjektet om nye lokaler for det samiske museet RidduDuottarMuseat i Karasjok. Kultur- og likestillingsdepartementet jobber kontinuerlig med å styrke samisk og nasjonale minoriteters kultur og språk. Statlige virksomheter og nasjonale institusjoner er også avgjørende i dette arbeidet.
Regjeringen vil redegjøre for status og videre oppfølging av pilar 3 i stortingsmeldingen om forsoningspolitikken som skal legges fram for Stortinget i 2027 jf. anmodningsvedtak 31, 12. november 2024.