Spørsmål

Mathilde Tybring-Gjedde (H): Hvilke føringer har statsråden gitt i det videre arbeidet med å erstatte nasjonale prøver med læringsstøttende prøver, og har statsråden bedt Utdanningsdirektoratet sikre at de nye prøvene gir sammenlignbar styringsinformasjon om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå - og muligheten til å følge utviklingen over tid?

Begrunnelse

Jeg viser til svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1960 (2025-2026), der jeg ikke fikk svar på mine to spørsmål.
Statsråden skriver at «scenarioene som skisseres i oppdragets første delleveranse er kun foreløpige vurderinger, og direktoratet arbeider nå videre med ulike alternativer for hvordan de nye prøvene kan utformes.»
Jeg legger imidlertid til grunn at statsråden i etterkant av direktoratets delleveranse 1 har gitt føringer for det videre arbeidet med utgangspunkt i scenarioene som ble presentert.
Statsråden bes redegjøre for hvilke føringer hun har gitt til det videre arbeidet, når dette er gitt og hvorvidt dette har skjedd muntlig eller skriftlig. Undertegnede vil særlig ha svar på om statsråden har bedt Utdanningsdirektoratet utarbeide prøver som gjør det mulig å ha sammenlignbart styringsinformasjon om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå, eller om statsråden har bedt Utdanningsdirektoratet jobbe videre med å utarbeide prøver som ikke gir slik informasjon.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Kunnskapsdepartementet har i oppdragsbrevet til Utdanningsdirektoratet gitt en rekke føringer for arbeidet med å utvikle læringsstøttende prøver. Innenfor disse rammene er det avgjørende at direktoratet får anledning til å arbeide faglig med utredningsarbeidet som nå pågår. Jeg har ikke gitt noen ytterligere føringer i arbeidet med å utvikle læringsstøttende prøver i etterkant av direktoratets første delleveranse. Scenarioene som skisseres i oppdragets delleveranse 1 er foreløpige vurderinger og ikke noe Kunnskapsdepartementet har tatt stilling til. Slike delleveranser er like fullt nyttig for at sektor, departementet og offentligheten for øvrig skal ha mulighet til å være orientert om direktoratets vurderinger underveis i arbeidet med oppdraget.
Som jeg opplyste om i mitt forrige svar vedrørende samme tema, inngår det i oppdraget å utrede hvilken informasjon lokale skolemyndigheter og forskere kan få fra et nytt kvalitetsutviklingssystem og nye prøver.
Som jeg belyste i Meld. St. 34 (2023–2024) En mer praktisk skole, viser et solid kunnskapsgrunnlag at dagens nasjonale prøver ikke svarer godt nok til behovene i skolen og ikke godt nok oppfyller sitt doble formål – både informasjon til lærere og myndigheter. Derfor konsentrerer dette oppdraget seg om å utvikle nye læringsstøttende prøver som skal være gode verktøy i lærerens faglig-pedagogiske arbeid med å støtte elevenes læring. I hvilken grad det er mulig å forene læringsstøttene prøvers formative formål med andre hensyn – som behovet for informasjon til forskning og myndigheter – er noe utredningsarbeidet skal belyse nærmere.
Etter planen skal Utdanningsdirektoratet levere delleveranse 2 innen 1. juni 2026, og der beskrive alternative løsninger.