Spørsmål

Frank Edvard Sve (FrP): Kan statsråden leggje fram kva som gjelder ang jerv i gjeldande vedtak i Stortinget ang rovviltforliket, som dannar grunnlaget for bestandsmålet for jerv, og fastsetting med dokumentasjon av ant faktiske årlige ynglingar opp mot bestandsmålet?

Begrunnelse

Rovviltforliket legg til grunn eit bestandsmål, målt over tre påfølgende år for dei ulike rovdyrartane her i landet.
Dette forliket i Stortinget vart gjennomført med bakgrunn i å kunne oppnå konflikt dempende forståelse mellom beitenæringa i heile landet og behovet for vern av vår e fire store rovdyrartar.
Det vi derimot blir vitner til, er ein massiv og konsekvent motarbeidelse av dette rovdyrforliket, spesielt frå statsforvaltninga og departement/direktorat, der bestandsmåla aldri har vorte lagt vekt på eller fulgt opp frå staten sin side gjeldande jerv og problema den svært store bestanden av dette rovdyret som har vore langt over bestandsmåla over lang tid.
Eg legg merke til at statsråden har forsøkt seg med å vise til enkeltår, der bestanden har vore slik eller slik, og såleis IKKJE forholder seg til det som skal leggjast til grunn i grunnlaget for bestandsmålet.
Eg forventer at statsråden og andre statlige organ, følger gjeldande vedtak i Stortinget, og ikkje bedriver noko form for "privatpraktiserende vurderingar" i verken denne eller andre saker.
Den svært store jervebestanden skapar store utfordringar for beitenæringa, der ein til dømese i Møre og Romsdal i bortprioriterte områder i forvaltningsplanen for jerv, har stort innslag av jerv med dertil enorme tap, som rammar sjølvsagt beitenæringa og dei ulike saue eigarane, men også produksjonsbedrifter slik som til dømes Ole Ringdal as som mistar ein betydeleg mengde med slakt til sin produksjon.
Når vi høyrer at ulike statlige organ nærmest blander seg inn og feilaktig vurderer rovviltforliket og legg feilaktige føringar til grunn for rovviltnemndene sine utarbeidelsar av forvaltningsplaner, blir fleire enn eg bekymra.
Eg får starte i ein ende, med å avklare med statsråden, om han og departementet har fortsått Stortinget sitt vedtak ang denne sak.

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål om 39 årlige ungekull av jerv i Norge, og målsettingen er å forvalte bestanden så nær bestandsmålet som mulig. Bestandsmålet er videre fordelt med regionale bestandsmål til de ulike forvaltningsregionene. Stortinget har også vedtatt at det skal være en tydelig soneforvaltning der ulike områder prioriteres til henholdsvis beitedyr og jerv eller andre rovdyr, og det er rovviltnemndene som har ansvaret for å fastsette soneinndelingen. Å regulere viltbestander med det presisjonsnivået Stortinget har bestemt er krevende, men forvaltningen arbeider kontinuerlig for å holde bestanden så nær bestandsmålet som mulig både nasjonalt og i hver enkelt region.
Målsettingen om å forvalte jervebestanden så nær bestandsmål som mulig, både nasjonalt og i den enkelte forvaltningsregion, gjelder hvert år. Når det gjelder hvem som har myndighet til å vedtak fellingskvoter av jerv, reguleres dette likevel på bakgrunn av gjennomsnittlig antall ungekull i hver region de siste tre år. Dette har sammenheng med at det kan være en del variasjon mellom år i hvor stor andel av de voksne hunnjervene som lykkes å få frem ungekull, og det er derfor funnet hensiktsmessig at myndigheten reguleres basert på et tre års gjennomsnitt. Det er den regionale rovviltnemnden som har myndighet til å fatte vedtak om kvote for felling når bestanden de siste tre år ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for regionen. Like fullt er målsettingen at bestanden hvert år skal forvaltes med sikte på å være så nær bestandsmålet som mulig både nasjonalt og i hver enkelt region.
Nasjonalt ble det registrert 51 ungekull av jerv i 2025, altså mer enn bestandsmålet på 39 årlige ungekull. Målet er derfor å redusere og stabilisere jervebestanden så nært bestandsmålet så mulig. Samtidig er det viktig å ha med seg at alle ungekull medregnes i disse tallene, også der Statens naturoppsyn har gjennomført ekstraordinære hiuttak av nyfødte ungekull. I 2025 ble det gjennomført 11 hiuttak, og ved inngangen til beitesesongen for sau var altså gjenværende antall ungekull 40 og kun ett ungekull over det nasjonale bestandsmålet.
Et annet viktig poeng er at det er forskjeller i avvik fra bestandsmålet mellom regionene, og at dette også varierer mellom år. Hver region skal ha en jervebestand så nær sine respektive regionale bestandsmål som mulig, og i 2025 var det særlig Nordland som skilte seg ut med betydelig overtallighet av ungekull. Nordland har et regionalt bestandsmål om 10 årlige ungekull av jerv, mens det ble registrert hele 21 ungekull i fjor. At mange voksne jervetisper hadde ynglesuksess i Nordland dette året er også hovedforklaringen på at jervebestanden på landsbasis var større enn det nasjonale bestandsmålet. En stabilisering av jervebestanden i tråd med regionalt bestandsmål i Nordland ville med andre ord medført at jervebestanden forrige år også ville vært svært nær det nasjonale bestandsmålet.
Representanten Sve tar også opp Møre og Romsdal spesielt i begrunnelsen for sitt spørsmål. I region 6, som Møre og Romsdal er del av sammen med Trøndelag, er det et regionalt bestandsmål på 10 årlige ungekull av jerv. I 2025 ble det registrert 8 ungekull i regionen, eller 7 etter gjennomføring av ett ekstraordinært hiuttak, og altså en bestand under det regionale bestandsmålet. Rovviltnemnda har i tillegg gjort en fordeling av det regionale bestandsmålet for jerv mellom fylkene, og i Møre og Romsdal er bestandsmålet satt til 3 årlige ungekull. I 2025 ble det registrert 3 ungekull i Møre og Romsdal, men det ble likevel gjennomført et hiuttak slik at bestanden ved inngangen til beitesesongen for sau var nede på 2 ungekull. Jeg vil her også trekke frem at det denne vinteren har blitt gjennomført en effektiv lisensfelling i Møre og Romsdal og kvoten for fylket ble fylt. På denne bakgrunn er det per nå ikke stort handlingsrom for ytterligere bestandsregulering av jerv i Møre og Romsdal.
Miljødirektoratet vurderer fortløpende og parallelt med bestandsregistreringene behovet for ekstraordinære uttak utover våren. Dette gjelder både i Møre og Romsdal og andre deler av landet.