Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2130 (2025-2026)
Innlevert: 24.03.2026
Sendt: 24.03.2026
Besvart: 27.03.2026 av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland

Joakim Myklebost Tangen (FrP): Kan statsråden gjere greie for sitt syn på innføringa av ein yrkesbachlor og yrkesmaster?
Det har over lang tid vore ein stor debatt om fagskulane skal få bruke titlane yrkesbachelor og yrkesmaster. Ein samla fagskulesektor meiner dette er riktig, då dette er vanleg praksis utanfor landets grenser. Dette også gjere det enklare for norske fagskulestudentar som ønskjer å ta utdanning i utlandet, då Noreg manglar kopling til ECTS slik det praktiserast i dag.

Sigrun Aasland: Mangel på kompetanse kommer til å være en definerende samfunnsutfordring i Norge i årene og tiårene vi har foran oss. Flere må lære gjennom hele yrkeslivet, og vi må utruste dagens fagarbeidere med flere lærings- og karrieremuligheter.
Fagskolene tilbyr praksisnære, korte og arbeidslivsrettede utdanningsløp som kan gi påfyll gjennom et helt yrkesliv. Jeg er opptatt av at vi må ivareta og styrke egenarten til fagskolene, samtidig som vi må gi dem handlingsrom til å svare på økende og skiftende kompetansebehov i samfunnet.
Med økende kompetansekrav i arbeidslivet er det avgjørende at fagskolene kan utvikle enda mer avanserte utdanninger – der det er behov for det. Regjeringen har derfor i Meld. St. 11 (2024–2025) Fagfolk for en ny tid – med høyere yrkesfaglig utdanning foreslått å innføre en yrkesfaglig søyle i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) og åpne for at fagskoleutdanning kan tilbys med et læringsutbytte på NKR-nivå 6 og 7, i tillegg til dagens utdanninger på NKR-nivå 5. Innføring av en yrkesfaglig søyle skal skape en mer synlig karrierevei, særlig for fagarbeidere, og gi flere muligheter for spesialisering og faglig fordypning gjennom hele yrkeslivet. Jeg er veldig glad for at Stortinget har gitt bred støtte til regjeringens forslag om at fagskoleutdanningene i fremtiden skal kunne tilby utdanninger med mer komplekst læringsutbytte.
Arbeidet med å utvikle denne yrkesfaglige søylen i NKR er godt i gang, med bred involvering av utdanningsinstitusjoner, studentorganisasjoner, partene i arbeidslivet og andre interessenter. Jeg mener at det er viktig å komme lengre i arbeidet med å fylle den yrkesfaglige søylen med innhold, før vi foreslår hva fagskoleutdanning med et læringsutbytte på NKR-nivå 6 og 7 skal hete. Når Kunnskapsdepartementet sender forslaget til nye og reviderte nivåbeskrivelser i NKR på høring, vil også forslag til nye benevnelser for fagskoleutdanning på NKR-nivå 6 og 7 høres.
Jeg er kjent med at ulike titler er i bruk for høyere yrkesfaglig utdanning på tvers av våre europeiske naboland. Benevnelsene «bachelor-», «master-» og «doktorgrad» brukes i hovedsak for høyere utdanning gjennom Bologna-prosessen, og i Norge er disse benevnelsene beskyttet gjennom universitets- og høyskolelovens § 3-10.
Det varierer fra land til land i hvilken grad høyere yrkesfaglig utdanning har utviklet seg med en sterk forankring i fagopplæringen og arbeidslivet. Her har Fafo nylig kommet med en sammenligning av høyere yrkesfaglig utdanning i Skandinavia (Fafo-rapport 2026:12). Det varierer også mellom landene om yrkesfaglig utdanning har blitt integrert i landets universitets- og høyskolesektor. Dette vil jeg ha i mente når jeg skal foreslå benevnelser for fagskoleutdanning.
Jeg jobber med å følge opp Stortingets vedtak som ble fattet i behandlingen av meldingen om høyere yrkesfaglig utdanning (Meld. St. 11 (2024–2025)), og vil komme tilbake til Stortinget på egnet vis.