Spørsmål

Jorunn Gleditsch Lossius (KrF): Mener statsråden at Nav praktiserer aktivitetskravet for mor fra uke 7 og vilkårene for fars utsettelse av foreldrepenger i tråd med gjeldende lovverk og politikk, og vil statsråden sørge for at praksisen endres dersom den ikke er det?

Begrunnelse

I en kronikk i Aftenposten 22. mars 2026 viser professor emeritus Aslak Syse til at Nav praktiserer et aktivitetskrav som innebærer at mor må være i aktivitet fra uke 7 dersom far ønsker å utsette sitt uttak av foreldrepenger mens han er i arbeid. Dersom mor ikke oppfyller kravet, mister far stønadsdager han etter loven har opptjent.
Syse peker på at dette skjer til tross for at Stortinget i 2021 vedtok fri utsettelse av foreldrepenger. I både lovtekst og forarbeider ble det tydelig slått fast at utsettelse skal kunne gis uten krav til aktivitet. Han viser også til at Høyesterett i 2023 og Trygderetten i flere avgjørelser i 2024 har slått fast at slike vilkår mangler hjemmel i loven.
Om lag 700 fedre fått avkortet sine rettigheter som følge av denne praksisen. Kronikkforfatteren omtaler dette som en ny fedrekvotefelle, hvor lovfestede rettigheter reelt settes til side gjennom vilkår som ikke følger av verken lov eller forarbeider. Han problematiserer også at staten har valgt å gå til søksmål mot familier som har fått medhold i Trygderetten, og at praksisen kan være i strid med Grunnlovens krav om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn. På denne bakgrunn er det behov for at statsråden klargjør om dagens praksis er i samsvar med gjeldende lovverk og politiske føringer, og om departementet vil ta nødvendige grep dersom den ikke er det.

Svar

Lene Vågslid: Navs praksis skal samsvare med gjeldende lovverk. I den grad det ikke er det skal praksis rettes opp i. Kravet som er omtalt, om at mor må være i aktivitet også i perioder far vil utsette sitt uttak, har Trygderetten støttet helt frem til mer nylige kjennelser. Når Trygderetten nå mener praktiseringen til Nav ikke kan opprettholdes, er det viktig å få klargjort hvordan regelverket skal forstås og praktiseres. Kjennelsene fra Trygderetten etterlater en uklar rettstilstand, fordi retten har ulike begrunnelser for sitt resultat. Derfor er det nødvendig å prøve få en nærmere avklaring gjennom rettsapparatet av hva som er riktig forståelse av regelverket. På den bakgrunn deler jeg Arbeids- og velferdsdirektoratets vurdering av at det er behov for å løfte problemstillingene som Trygderettens kjennelser reiser til lagmannsretten. Når lagmannsretten har gitt sin vurdering, så må det tas stilling til hvordan den følges opp. Vi vil sørge for at praktiseringen av regelverket er i tråd med loven.