Spørsmål

Marie Sneve Martinussen (R): Hvordan kan justisdepartementet konkludere med at verneombudet er omfattet av offentlighetsloven, uten en gang å ta innover seg argumentene til direktorat for arbeidstilsyn som konkluderer motsatt, og frykter ikke regjeringen for hva slags presedens dette vil sette i saker der verneombud håndterer varsler?

Begrunnelse

I Bergen kommune har det vært mye oppmerksomhet rettet mot et innsynskrav i korrespondansen mellom media og hovedvernombud i Bergen May Britt Kindem i en konkret varslingssak. Kommuneadvokaten og statsforvalter har ment at det skal gis innsyn, mens direktorat for arbeidstilsyn og ekspert i offentlighetsloven professor emeritus Jan Fridthjof Bernt har konkludert motsatt.
Nå har justisdepartementet også uttalt at verneombudet skal være omfattet av offentlighetsloven. Samtidig har altså en annen del av staten, nemlig direktorat for arbeidstilsynet, altså sagt det motsatte. Justisdepartementet ser ikke ut til en gang å ha vurdert arbeidstilsynets argumenter. Dette skaper forvirring, og svekker arbeidstilsynets stilling.
Hvis justisdepartementets konklusjon blir stående, blir verneombudets rolle fullstendig undergravd. Om det skal søkes innsyn i telefonlogg, SMS eller e-post, er det arbeidsgiver som skal vurdere innsynskravet. Det er dypt problematisk å gi arbeidsgiver en slik adgang. Det vil være svært ødeleggende for verneombudets arbeid som sådan. Dette er alvorlig når ombudet i virkeligheten det siste sikkerhetsnettet vi har for arbeidstakere i Norge, når alt annet er prøvd.
En så ytterliggående tolkning som justisdepartementet legger opp til, vil kreve en lovendring dersom verneombudet fortsatt skal være i stand til å fungere i sin rolle.

Svar

Kjersti Stenseng: Jeg registrerer at Justis- og beredskapsdepartementet i det aktuelle brevet har uttalt seg generelt om hva som er omfattet av offentleglova, og at de i den forbindelse uttaler at «det naturlige utgangspunktet er at et verneombud er en del av det organet det er tilknyttet». Dette er et utgangspunkt som også Stortingets ombud for kontroll med forvaltningen (Sivilombudet) har lagt til grunn i sin praksis, jf. SOM-2023-523. Et slikt utgangspunkt er så vidt jeg forstår også i samsvar med det som fremgår av forarbeidene til offentleglova.
Dette betyr likevel ikke at all korrespondansen til et verneombud nødvendigvis er omfattet av innsynsretten etter offentleglova. Som Justis- og beredskapsdepartementet viser til i det nevnte brevet, vil det avhenge av om den gjelder organets virksomhet eller ansvarsområde, og at dette er noe som må vurderes konkret. Dersom et verneombud for eksempel opptrer på vegne av en ansatt på lignende måte som en tillitsvalgt, vil dette etter omstendighetene kunne være av betydning i en slik vurdering.
Verneombudene har en viktig rolle i norsk arbeidsliv, og jeg er naturligvis opptatt av at de skal få utføre sine oppgaver og ivareta sin taushetsplikt i tråd med arbeidsmiljøregelverket. Jeg mener imidlertid ikke at det per nå er noen holdepunkter for at det utgangspunktet som er lagt til grunn om verneombudets stilling i relasjon til offentleglova er til hinder for dette.