Spørsmål

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV): Hvilke konkrete og umiddelbare tiltak, utover generelle ambisjoner om å bygge flere boliger, vil statsråden iverksette for å sikre at anleggsbransjen overlever krisen, at kapasiteten i sektoren opprettholdes, og at nødvendig boligbygging, rassikring og infrastrukturvedlikehold faktisk kan gjennomføres i praksis i dagens markedssituasjon?

Begrunnelse

Bygg- og anleggsnæringen har denne uka sendt en klar og alvorlig bønn om hjelp til Stortinget. I et brev fra Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) beskriver bransjen den en dyp krise, med konkurser, permitteringer, kraftig økning i drivstoffkostnader og et kraftig fall i offentlige oppdrag. MEF peker på at både små og store entreprenørbedrifter nå står i fare for å gå under uten raske politiske tiltak.
Samtidig viser ferske tall fra Boligprodusentenes Forening at situasjonen i boligmarkedet forverres ytterligere: Salget av nye boliger i februar er 21 prosent lavere enn i fjor, igangsettingen er 38 prosent lavere, og boligbyggingen de siste tolv månedene ligger rundt 45–47 prosent under det beregnede boligbehovet. Dette er fjerde året på rad med dramatisk underbygging av boliger i Norge.
Når både boligbyggingen og anleggsaktiviteten faller kraftig samtidig, står vi i fare for å miste både kritisk kompetanse, arbeidsplasser og kapasitet til å gjennomføre nødvendig rassikring og infrastrukturvedlikehold i en tid med økende klima- og beredskapsutfordringer.

Svar

Bjørnar Skjæran: Bygg- og anleggsnæringen er en konjunktursensitiv næring. Det har de siste årene vært høy prisvekst på innsatsvarer, samt et høyere rentenivå enn i tidligere år. Dette har trukket ned investeringsnivået. Aktivitetsnedgangen har vært sterkest for byggenæringen, og mer stabil for anleggsnæringen. I 2025 hadde anleggsnæringen en oppgang i aktivitetsnivået som følge investeringer innen kraftforsyning, energiinfrastruktur og offentlige anleggsprosjekter. Dette støttes opp av SSB som rapporterer om vekst i investeringene både i 2024 og 2025.
Det er ingen tvil om at det har vært krevende tider for bygg- og anleggsnæringen. Ifølge SSB økte antall konkurser i bygg og anleggsnæringen i perioden 2022 til 2024, mens det var en nedgang i 2025. Selv om det er stor usikkerhet rundt hvor raskt aktiviteten i bygge- og anleggsnæringen vil ta seg opp, har vi indikasjoner på at bunnen i boligbyggingen kan være nådd. I 2025 ble det gitt igangsettingstillatelser for 21 804 boliger, sju prosent flere enn i 2024. I de to første månedene i 2026 har det blitt gitt igangsettingstillatelser til nesten 3 400 nye boliger, 16 prosent flere enn i samme periode i fjor.
Vi lever i en urolig tid, og det er usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonale råvare- og energipriser, handelstiltak og kronekurs. Det viktigste regjeringen kan bidra med er å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Regjeringen har et mål om at det skal settes i gang 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er en av våre hovedprioriteringer i regjeringens Plan for Norge, og følges opp med en rekke tiltak. En satsing på boligbygging vil også komme anleggsnæringen til gode. Jeg viser til mitt svar 2. februar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 1286 fra stortingsrepresentant Helge André Njåstad for en gjennomgang av status for arbeidet med boligbyggingsmålet.
Jeg har også forelagt spørsmålet til samferdselsministeren, som uttaler følgende:

«I 2026 bevilges det 63,3 mrd. kroner til drift, vedlikehold og fornying, samt mindre store investeringer i statlig samferdselsinfrastruktur. I tråd med regjeringens prioriteringer i Nasjonal transportplan 2025-2036 er drift, vedlikehold og fornying av jernbanen blitt prioritert i 2026. Det høye nivået på drift og vedlikehold av riksvei er videreført og reelt styrket i 2026. Her gir anleggsbransjen et avgjørende bidrag i å løse oppdragsmengden.»