Spørsmål

Joel Ystebø (KrF): Kjenner statsråden til omfanget av ulovlige barneekteskap i Norge, og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å forebygge at barn inngår ekteskap eller ekteskapslignende forhold under 18 år?

Begrunnelse

Nylige medieoppslag omtaler en sak i Bergen der en jente på 14 år etter alt å dømme ble giftet bort i en seremoni ledet av en imam til en mann i 30‑årene, og hvor både mannen og moren nå er tiltalt for barneekteskap. Barneekteskap er forbudt etter norsk lov og regnes som tvangsekteskap og overgrep mot barn. Saker som denne reiser viktige spørsmål om barns rettigheter og myndighetenes evne til å beskytte mindreårige mot praksiser som strider mot norsk lov og internasjonale forpliktelser.

Svar

Lene Vågslid: Innledningsvis vil jeg understreke at i Norge skal folk leve trygge, gode liv. For å oppnå dette gjennomfører regjeringen en langvarig, bred og tverrsektoriell innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Barne- og tvangsekteskap er en del av dette bildet.

Fra 2018 har det vært en absolutt aldersgrense på 18 år for å inngå ekteskap i Norge. Selv om et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett, i utgangspunktet anerkjennes i Norge hvis det er gyldig inngått i vigselslandet, er det unntaksregler som gjelder mindreårige. Et ekteskap som er inngått etter utenlandsk rett hvor en av partene var under 18 år, anerkjennes ikke i Norge. Dette gjelder både for personer som er bosatt i Norge, har norsk statsborgerskap og for personer som ikke hadde noen tilknytning til Norge da ekteskapet ble inngått.

Hvis partene søker om det, kan statsforvalteren likevel anerkjenne ekteskapet dersom sterke grunner taler for det. Det er Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus som behandler søknader om anerkjennelse på landsbasis. De mottok i 2025 fire søknader om anerkjennelse av ekteskap inngått etter utenlandsk rett hvor en av partene var under 18 år. Alle fire fikk avslag. Ut over dette kjenner jeg ikke til noe tallgrunnlag for ulovlige barneekteskap.

Selv om ekteskapsloven hindrer at ekteskap mellom mindreårige inngås i Norge, og at ekteskap mellom mindreårige inngått etter utenlandsk rett ikke anses som gyldige, kan forbudet føre til at noen isteden inngår utenomrettslige ekteskap. Det er ekteskapslignende forbindelser inngått i samsvar med religiøse eller kulturelle tradisjoner, som oppleves og behandles som ekteskap av partene selv og miljøet rundt dem. Det er behov for at også slike forbindelser forbys, og straffelovens bestemmelse om straff for tvangsekteskap er derfor endret slik at den også gjelder utenomrettslige tvangsekteskap.

Arbeiderparti-regjeringen legger stor vekt på å styrke innsatsen mot negativ sosial kontroll og æres-motivert vold, hvor barne- og tvangsekteskap som nevnt er en del av bildet. Som et ledd i oppfølgingen av NOU 2024: 13 Lov og frihet er handlingsplanen Sjef i eget liv (2025–2028) lagt fram. Åtte departementer samarbeider om denne planen.

Regjeringen vil i løpet av handlingsplanens periode gjennomgå forslagene i NOU 2024: 13.
Det følger av handlingsplanen at regjeringen ønsker å få på plass nødvendige lovendringer for å styrke rettsvernet til barn og unge. Her vil det vurderes endringer i reguleringen av om tvangsekteskap og barneekteskap skal tas inn som utnyttelsesformål i straffelovens bestemmelse om menneskehandel. Videre skal det vurderes bedre beskyttelsestiltak for barn som er utsatt for tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Avslutningsvis vil jeg vise til at innsatsen mot negativ sosial kontroll også er en del av regjeringens Opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner (2024–2028).