Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Innkjøpsmakten kan og bør bidra til å nå mål innen helse, klima, miljø og selvforsyning, men Riksrevisjonen har kritisert manglende styring og oversikt. Måltider som serveres i offentlige skoler skal følge nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen, men analyser viser avvik.
Hvordan vil statsråden sørge for et mer systematisk og tverrsektorielt samarbeid for at offentlige matinnkjøp i større grad bidrar til å nå folkehelse-, miljø- og landbrukspolitiske mål, inkl. kostråd og mål om 10 pst. økologisk areal?

Begrunnelse

Det offentlige kjøper inn mat for om lag 4,6 milliarder kroner årlig. Denne innkjøpsmakten representerer et betydelig politisk virkemiddel. Offentlige anskaffelser kan, dersom de brukes målrettet, bidra til å realisere sentrale mål innen helse, utdanning, klima, miljø og landbrukspolitikk.
Til tross for den betydelige ressursbruken finnes det i dag begrenset samlet og systematisert informasjon om hva man faktisk får igjen for disse midlene. Det er uklart i hvilken grad offentlige matinnkjøp bidrar til å fremme helsefremmende kosthold, bærekraftige løsninger og støtte opp under norske landbrukspolitiske mål. Oversikten synes i stor grad å være fragmentert og basert på enkeltaktørers egne kartlegginger, blant annet gjennom arbeidet til Matvalget.
I 2022 rettet Riksrevisjonen kritikk mot statens anskaffelsespraksis og påpekte at den i for liten grad bidro til å minimere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger. Det ble også påpekt manglende statistisk innsikt i både generelle og grønne anskaffelser, noe som svekker muligheten til å styre og forbedre praksis. Selv om Direktoratet for forvaltning og økonomistyring har arbeidet med å veilede offentlige innkjøpere og følge opp kritikken, fremstår potensialet for forbedring fortsatt som betydelig.
Måltider som serveres i offentlige skoler skal følge nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen, forankret blant annet i Opplæringsloven og Folkehelseloven. Maten skal være helsefremmende og støtte opp under skolens arbeid med livsmestring og bærekraft. Likevel har medieoppslag den senere tid (bl.a. i NRK datert 20.01.26 “Ny studie: store forskjeller i kvaliteten på skolemat”) stilt spørsmål ved om retningslinjene etterleves i praksis. En analyse gjennomført for Trøndelag fylke viser eksempelvis at kun 30 prosent av innkjøpene var i tråd med gjeldende retningslinjer.
Når staten samtidig har vedtatt mål om økt andel økologisk produksjon – blant annet et mål om 10 prosent økologisk areal i 2032 – er det viktig at den offentlige måltidspolitikken brukes aktivt for å understøtte dette og andre nasjonale mål.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg har fått oversendt spørsmålet fra representant Bastholm, fra kunnskapsministeren, da kostholdsrådene og hvordan disse kan følges i offentlig anskaffelser ligger innenfor mitt ansvarsområde. Svaret er imidlertid utarbeidet i samarbeid med Kunnskapsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Landbruks- og matdepartementet, da disse statsrådene har ansvar for hhv. skole og utdanning, anskaffelsesregelverket og økologisk mat.

Regjeringen mener at offentlig anskaffelse av mat og drikke er et viktig virkemiddel for å fremme både folkehelse, klima- og miljøtiltak og økt bruk av økologiske råvarer. Dette gjelder blant annet i skolen, hvor det er viktig å legge til rette for at mat og måltider skal ha positive effekt for elevenes helse, trivsel og læring, i tillegg til å utvikle gode vaner. Det er imidlertid kommunene som eier skolene, og det er ingen nasjonale pålegg om å servere mat hverken i barnehage, skole eller SFO i dag.

Det finnes allerede god veiledning om hvordan offentlige virksomheter kan legge til rette for å servere mat og drikke som er i tråd med kostrådene, både på Helsedirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) sine nettsider. Helsedirektoratet og FHI jobber med å se på hvordan offentlige anskaffelser kan brukes bedre for å fremme et sunnere kosthold gjennom et stort europeisk samarbeidsprosjekt, Joint Action Prevent NCD.

Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032 vektlegger offentlig sektors rolle i å øke omsetningen av økologiske produkter. Informasjon og veiledning, som veiledningsmateriale utviklet av både DFØ og Matvalget er viktige i denne sammenhengen, og kan bidra til at økologiske alternativer benyttes i større grad. Jeg vil blant annet vise til aktører som Matvalget, som kan hjelpe kommuner med å følge matstrategier og oppnå lokale mål.

Regjeringen har styrket kravene til klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser. Fra 1. januar 2024 ble det innført krav om at klima- og miljøhensyn som hovedregel skal vektes med minst 30 prosent i offentlige anskaffelser. Dette gjelder også ved anskaffelser av mat og drikke. Målet med veiledningene og endringene i regelverket, er å gjøre det enklere å velge mat som er sunn og bærekraftig. Likevel mener jeg at det offentlige har er et betydelig potensial for å bruke anskaffelsespolitikken enda mer aktivt. Jeg forventer at det offentlige bruker mulighetsrommet innenfor dagens regelverk, og veiledningene som allerede er utarbeidet, til å ta hensyn både til folkehelse, klima og miljø, og til å kjøpe inn økologisk mat og drikke.