Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2068 (2025-2026)
Innlevert: 19.03.2026
Sendt: 20.03.2026
Besvart: 27.03.2026 av energiminister Terje Aasland

Bård Ludvig Thorheim (H): Mener statsråden det er forsvarlig at Statnett legger til grunn lav og usikker forbruksvekst i sin anbefaling for transmisjonsnettet til Lofoten og Vesterålen, og mener statsråden at vurderingene som legges til grunn for nettutbyggingen i regionen tar høyde for forventet utvikling i næringsliv, industri, elektrifisering og beredskap?
Statnetts konseptvalgutredning (KVU) for Lofoten og Vesterålen er nå til behandling i departementet. Her legger Statnett til grunn en betydelig lavere forbruksvekst etter 2030 enn hva som følger av regjeringens egne mål for elektrifisering, industriutvikling og beredskap i regionen. Prognosene bygger i stor grad på dagens tilkoblingskø, uten å hensynta den veksten som vil kunne utløses dersom nødvendig nettkapasitet kommer på plass.
Statnett planlegger i dag ut fra dokumenterbart behov og innmeldte tilknytningsforespørsler, ikke forventet vekst basert på politiske mål, lokal utviklingsstrategi og faglige vurderinger fra de regionale nettselskapene. De regionale nettselskapene har i sine innspill vært tydelige på at den reelle veksten i forbruk og behov er langt større enn det Statnett legger til grunn. Likevel er dette i liten grad gjenspeilet i KVUens anbefalinger.
En region med over 120 000 innbyggere, Nord-Norges største konsentrasjon av privat næringsliv og betydelig kraftoverskudd kan ikke bli stående uten et robust og fremtidsrettet transmisjonsnett.

Terje Aasland: Nettselskapene skal planlegge og bygge ut nettet for å møte samfunnets behov for nettjenester. Det vil alltid være noe usikkerhet knyttet til etterspørselen etter nettkapasitet, og nettselskapene må derfor planlegge og utvikle nettet under usikkerhet. Gode forbruksprognoser er et viktig verktøy i nettplanleggingen og bruk av ulike scenarioer kan være et bra verktøy i møte med usikkerhet. Jeg har ved flere anledninger oppfordret nettselskapene til å ligge i forkant med planleggingen av nettet. I noen tilfeller kan det også være fornuftig at et nettselskap konsesjonssøker nettiltak, selv når det fortsatt er usikkerhet knyttet til behovet.
I Konseptvalgutredning Lofoten og Vesterålen har Statnett utredet tiltak for å løse driftsutfordringene i nettet i området, samt for å kunne tilknytte nytt og økt forbruk. Energidepartementet har nå gitt sin uttalelse om konseptvalgutredningen. Departementet slutter seg til Statnetts anbefalte konsept som innebærer en trinnvis gjennomføring av tiltak som på sikt kan gi en 420 kV-ring som forsyner Lofoten, Vesterålen og Harstad-regionen.
Første steg består av en ny ledning mellom stasjonene Kvandal og Kilbotn, dimensjonert for 420 kV, samt en rekke tiltak i ulike deler av nettet i området, herunder temperatur-oppgradering av flere ledninger og dublering av ledningen Sortland–Hinnøy. I uttalelsen understreker departementet at det haster med å få gjennomført disse tiltakene for å bedre driftssituasjonen og legge til rette for økt forbruk i området. Uttalelsen legger også til grunn at Statnett har tett dialog med regionalnettselskapene, følger forbruksutviklingen tett og planlegger for at de neste trinnene gjennomføres i takt med behovsutviklingen. Det presiseres at Statnett står fritt til å omsøke ytterlige nettiltak før de første stegene er på plass.