Spørsmål

Haagen Poppe (H): Kan statsråden redegjøre for andre tilfeller og saker hvor et offentlig tilsynsorgan har omgjort et endelig fattet enkeltvedtak, hvor tiltakshaver har innrettet seg og hvor tilsynsorganet selv tidligere har vært varslet om saken, men ikke valgt å nedlegge innsigelse eller hatt innvendinger?

Begrunnelse

Statsforvalteren i Agder gjennomfører i disse dager en gjennomgang av et avgrenset utvalg kommunale dispensasjonsvedtak fra 2025. Gjennomgangen omfatter innvilgede dispensasjoner for tiltak i hundremetersbeltet langs sjøen. Gjennomgangen kan potensielt føre til at ferdigbehandlede og gjennomførte tiltak byggevedtak i strandsonen blir opphevet. Dette kan (trolig) igjen føre til erstatningsplikt for kommunene.
Statsforvalteren skal føre tilsyn og kontroll med at ulike statlige, kommunale og private virksomheter innfrir krav som fremgår av lovverket. Tilsyn skal bidra til å sikre kvalitet og forsvarlighet i tjenester og vedtak. I sakene som nå gjennomgås, har Statsforvalteren i Agder tidligere ikke har reagert selv om de har vært kjent for dem. Noen av sakene er sågar ganske omhyggelig omtalt i media.

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg har ikke oversikt over saker der klageinstans eller annet overordnet forvaltningsorgan har opphevet et endelig fattet enkeltvedtak etter at tiltakshaver har innrettet seg og hvor organet selv tidligere har vært varslet om saken.
Statlige tilsynsmyndigheter kan føre tilsyn med kommunenes oppfyllelse av plikter pålagt i lov der den enkelte sektorlov gir hjemmel for det. Tilsyn skal som hovedregel følge prosessreglene i kommuneloven, og tilsynsmyndigheter kan gi pålegg om retting, men tilsynsmyndigheter omgjør ikke enkeltvedtak. Jeg legger derfor til grunn at spørsmålet ikke handler om tilsyn, og heller ikke om klager på enkeltvedtak siden det ikke vil være endelige vedtak.
At statsforvalteren ikke har benyttet seg av muligheten til å uttale seg om for eksempel dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven eller har påklaget dem, gir ikke i seg selv grunn til å anta at vedtaket er lovlig og det fratar ikke statsforvalteren muligheten til å oppheve eller omgjøre vedtak fattet av kommunene.
Statsforvalteren kan oppheve et ugyldig vedtak på eget initiativ både gjennom lovlighetskontroll etter kommuneloven og etter forvaltningsloven. Tiltakshavers innrettelse vil være ett av flere hensyn i vurderingen etter begge disse ordningene. Ordningene er viktige sikkerhetsventiler som kan benyttes for å sikre at vedtaket er i tråd med regelverket, og er ikke av nyere dato.

Lovlighetskontroll
Lovlighetskontroll etter kommuneloven kapittel 27, som Statsforvalteren i Agder har benyttet seg av i saken representanten viser til, er en ordning der et mindretall i kommunestyret kan kreve at statsforvalteren kontrollerer om et endelig vedtak fattet av et folkevalgt organ eller den kommunale administrasjonen er lovlig. Når det foreligger «særlige grunner» kan statsforvalteren gjennomføre lovlighetskontroll på eget initiativ jf. § 27-1 andre ledd. Det er en høy terskel for å gjennomføre kontroll på eget initiativ. Utgangspunktet for om det foreligger en slik særlig grunn er at det hefter usikkerhet om vedtakets gyldighet. Andre vurderingsmomenter er blant annet tidsaspektet, innrettelse og vedtakets karakter.
Lovlighetskontroll er ikke en klage- eller omgjøringsordning. Dersom statsforvalter etter lovlighetskontroll konkluderer med at vedtaket er ugyldig skal vedtaket til kommunen oppheves og sendes tilbake til det kommunale organet som traff vedtaket til ny behandling. Statsforvalternes årsrapporter viser at statsforvalterembetene gjennomfører få lovlighetskontroller på eget initiativ. De siste tre årene har det på landsbasis vært 10 totalt i 2025, 8 totalt i 2024 og 3 totalt i 2023.

Omgjøring
Forvaltningen har dessuten mulighet til å omgjøre et vedtak når vilkårene i forvaltningsloven § 35 er oppfylt, selv om ingen har klaget. Det er en høy terskel også for omgjøring, og i praksis er det kun dersom et vedtak er ugyldig at det kan omgjøres. Om vedtaket skal omgjøres må vurderes konkret i hver enkelt sak, hvor skyld, innrettelse og tiden som er gått er tre av flere momenter som har betydning.