Spørsmål

Kristoffer Sivertsen (FrP): Deler statsråden bekymringen for at ytterligere innsparinger ved SUS vil gå utover pasientene og ansatte, er statsråden villig til å akseptere ytterligere reduksjoner i pasienttilbudet eller at færre pasienter får oppta en seng på SUS, og finnes det en nedre grense hvor statsråden ikke vil akseptere en økonomisk situasjon ved SUS eller kutt i tilbudet, og er det grensen nå nådd for hva statsråden vil akseptere av økonomiske problemer for SUS?

Begrunnelse

Aftenbladet skriver 17. mars 2026 at SUS-økonomien er forverret og at det må intensiveres tiltak fordi SUS ligger nesten 100 millioner bak budsjettet så langt i år- altså i årets tredje måned.

Administrerende direktør ved SUS beskriver de økonomiske utfordringene for SUS som svært alvorlige og månedsresultatet for februar viser at de dramatiske tiltakene som ble vedtatt med av styret i Helse Stavanger 14. februar 2026 ikke har hatt tilstrekkelig effekt, herunder en streng ansettelseskontroll.

Styret har også besluttet at overtid og ekstraarbeid, samt at det skal styres mot et maksimalt belegg på 85 prosent i sengepostene.

Statsråd Vestre har tidligere hevdet at Fremskrittspartiet svartmaler situasjonen ved SUS, men nå ser vi nok en gang at selv de dramatiske innsparingstiltakene som vedtatt av styret sist ikke er nok.
Det er fortsatt betydelig usikkerhet ved om byggetrinn 2 av SUS blir realisert ettersom innsparingstiltakene foreløpig ikke har tilstrekkelig effektiv.

Fremskrittspartiet foreslo å øke budsjettrammen til helseforetakene betydelig mer enn regjeringen i vårt alternative statsbudsjett.

Svar

Jan Christian Vestre: Som det vises til i spørsmålet har Helse Stavanger HF et negativt budsjettavvik hittil i 2026. En viktig årsak til den vanskelige økonomiske situasjonen er en bemanningsvekst over tid utover det budsjettet gir grunnlag for. Innflytting i nytt sykehus gir i tillegg forventede økte kostnader som kommer på toppen av et for høyt kostnadsnivå. Lavere aktivitetsnivå enn budsjettert som følge av innkjøringsutfordringer ved det nye sykehuset bidrar også til det negative avviket. I økonomisk langtidsplan 2026-2030 til Helse Vest RHF er det vedtatt en overordnet innretning som tar høyde for at Helse Stavanger HF kan drifte med negative resultatkrav i perioden innenfor et samlet resultatkrav for foretaksgruppen som minimum må være i balanse. Dette skal gi sykehuset tid til å tilpasse seg den nye driftssituasjonen etter at det nye sykehuset på Ullandhaug er tatt i bruk.
Helseforetakene må tilpasse driften til de økonomiske rammene som Stortinget stiller til disposisjon. De store økonomiske avvikene reduserer sykehusets handlefrihet og begrenser fremtidig investeringsevne. For å få kontroll på den økonomiske situasjonen er det derfor helt nødvendig med tiltak for å tilpasse driften til de økonomiske rammene. Det er viktig at helseforetaket gjør gode og grundige vurderinger når økonomiske tiltak skal vurderes, og at, så langt det lar seg gjøre, unngår tiltak som rammer pasienttilbudet. Helse Stavanger HF jobber med tiltak for å komme i balanse med budsjettet så raskt som mulig. Det er en forutsetning for alle tiltakene at ingen fast ansatte skal miste stillingen sin i Helse Stavanger HF.