Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer (SV) til klima- og miljøministeren

Dokument nr. 15:2036 (2025-2026)

Innlevert: 17.03.2026
Sendt: 18.03.2026
Besvart: 25.03.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Marthe Hammer (SV)

Spørsmål

Marthe Hammer (SV): Bygging av Eidfjord Resort er bare ett av de omstridte utbyggingsprosjektene i villreinens leveområde og i områder med myr.
Hvor alvorlig ser statsråden på kommunenes gjennomgående liberale holdning til hyttebygging opp mot fjellet og i myrområder og vil statsråden og regjeringen ta grep for nye tiltak som forhindrer dette – ikke minst etter regjeringas formulering i tiltaksplanene: «En mer helhetlig og restriktiv arealplanlegging og arealforvaltning samt forbudet mot nedbygging av myr som Miljødirektoratet har hatt på høring?

Begrunnelse

Andreas Bjelland Eriksen (A)

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Naturen vår er en bærebjelke i det som gjør Norge til Norge, og arealendringer er den største trusselen både for arter og naturtyper i landet vårt. Jeg ser selvsagt alvorlig på disse utfordringene, som blant annet villreinen møter i sine leveområder. Regjeringens mål er generelt å ta vare på naturen og redusere nedbygging av norsk natur, slik at summen av inngrep holder seg innenfor en ramme som naturen tåler.

I Meld. St. 35 (2023-2024) la regjeringen frem politikk for en mer helhetlig naturforvaltning og en mer naturgjerrig arealpolitikk. For å gjøre arbeidet med naturforvaltning mer systematisk og langsiktig er det i meldingen sagt at regjeringen hvert fjerde år skal legge frem en oversikt til Stortinget over status, måloppnåelse og tiltakene som gjennomføres. Dette skal bidra til å gjøre det enklere å se sammenhenger og gi bedre mulighet for samordning av innsatsen på tvers av sektorer. I dette systemet, vil naturregnskap være et nytt og viktig verktøy. Miljødirektoratet og SSB er i gang med å utvikle det nasjonale naturregnskapet, og første versjon skal være klar i 2026. Miljødirektoratet lager også veiledning om kommunalt regnskap og prosjektregnskap.

I stortingsmeldingen ble det også satt et mål for de særlig viktige naturarealene og det ble lagt frem prinsipper som skal bidra til en mer arealgjerrig og bærekraftig arealforvaltning på land fremover. Prinsippene er ikke et nytt forvaltningssystem, men nasjonale politiske føringer som skal hjelpe kommunene til å ta gode beslutninger for natur. Kommunene er nøkkelaktører i arbeidet med å ivareta naturmangfold. I stortingsmeldingen presenteres derfor tiltak som skal styrke kommunenes kapasitet og kompetanse for naturvennlig planlegging, bl.a. bedre veiledning og å utrede mulige lovendringer for å styrke naturhensynet. I tillegg til disse tiltakene i naturmeldingen, vil jeg også nevne at regjeringen har gitt nye, tydelige føringer til kommunene om å fortette og transformere bebygde områder fremfor å bygge ned natur i Statlige planretningslinjer for arealbruk og mobilitet og i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging.

Når det gjelder myr, vil jeg trekke frem at det er viktig for klima og naturmangfold å begrense ytterligere nedbygging av myr. Dette er den naturtypen som lagrer mest karbon per kvadratmeter, og er hjem til over 600 rødlistede arter.

Regjeringen sendte sommeren 2025 et forslag til forbud mot nedbygging av myr på høring. I den forbindelse ble det også sendt et brev fra kommunal- og distriktsministeren og meg selv til alle landets kommuner og statsforvaltere, som understreker at kommunene allerede har et ansvar for å ta vare på myr ved utarbeidelse av nye planer. Kommunene bør også vurdere behovet for å revidere gjeldende planer, og ta ut eller redusere områder der det åpnes for nedbygging av myr. Regjeringen har gitt føringer i flere styringsdokumenter de siste årene for å unngå nedbygging av myr, blant annet i Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging og i statlige planretningslinjer. Jeg har tillit til at kommunene er seg bevisst ansvaret de har for å ta vare på myr i sin lokale arealplanlegging, og at statsforvalterne bidrar til dette på en god måte.

I villreinfjellet arbeider regjeringen for en helhetlig og restriktiv arealforvaltning både på tvers av ulike sektorer og ulike forvaltningsnivåer. Dette innebærer at ulike avgjørelser som påvirker villreinens leveområder skal ses i sammenheng, og at det skal være høy terskel for nye inngrep. For å følge opp dette oppfordrer regjeringen blant annet kommuner og fylkeskommuner til å gjennomføre en planvask av eksisterende arealplaner i villreinfjellet. Regjeringen har også vedtatt nye statlige planretningslinjer og retningslinjer for innsigelsespraksis i arealsaker som berører villrein, og arbeider med å utarbeide et tematisk naturregnskap for villrein.