Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:2031 (2025-2026)
Innlevert: 17.03.2026
Sendt: 17.03.2026
Besvart: 24.03.2026 av klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen

Hanne Beate Stenvaag (R): Når vil Miljødirektoratets nettbaserte oversikt over alle avløpsanlegg med en vurdering av om de omfattes av revidert avløpsdirektiv eller ikke være klar, og hvorfor er arbeidet forsinket?
Sommeren 2025 opplyste Klima- og miljødepartementet at Miljødirektoratet planlegger å lage en nettbasert oversikt over alle avløpsanlegg og en vurdering av om de omfattes av revidert avløpsdirektiv eller ikke. Oversikten skulle bli publisert på direktoratets nettsider, og bli offentlig tilgjengelig for alle. Det ble sagt at dette skulle skje i løpet av 2025. 14. januar bekreftet statsråden at dette skulle skje, men det var åpenbart forsinket. Jeg etterlyser derfor at denne oversikten kommer på plass.

Andreas Bjelland Eriksen: Hverken Klima- og miljødepartementet eller Miljødirektoratet har i dag en endelig oversikt over hvilke tettbebyggelser, kommuner og renseanlegg som vil få strengere krav som følge av revidert avløpsdirektiv. Hvem som får strengere krav vil påvirkes av flere forhold som må vurderes i det videre arbeidet med det reviderte direktivet. Avløpsdirektivet stiller krav til utslipp med utgangspunkt i tettbebyggelser uavhengig av kommunegrenser. Avløpsinfrastruktur er et kommunalt ansvar og kommunen avgjør selv om de ønsker å oppgradere eksisterende anlegg, erstatte anlegg med nye eller vil samarbeide med andre kommuner om felles anlegg.
Den listen eller oversikten som representanten viser til har sitt utspring i en rapport fra Menon. Menon har på oppdrag fra Miljødirektoratet utarbeidet en modell for beregning av kostnader knyttet til krav om sekundærrensing etter EUs reviderte avløpsdirektiv. Modellen bruker data fra avløpsanleggenes årlige rapportering til Miljødirektoratet og kommunenes rapportering av gebyrdata i KOSTRA, samt erfaringsdata. Dette er utviklet for å være et verktøy for Miljødirektoratet i arbeidet direktoratet gjør i forbindelse med revidert avløpsdirektiv. I sin rapport til Miljødirektoratet har Menon presentert eksempel på resultater man kan få ut av modellen. Dette er for å gjøre det enklere å forstå modellen, men hovedproduktet er selve modellen som skal benyttes av myndighetene i det videre arbeidet.
I forbindelse med at vi forbereder gjennomføringen av direktivet i norsk rett, foretar vi grundige vurderinger av handlingsrommet og hvordan direktivet kan tolkes, med sikte på å identifisere best mulige løsninger for norske kommuner. Det er viktig at løsningene vi velger gir størst mulig miljøgevinst per krone. Dette innebærer blant annet å vurdere definisjonen av tettbebyggelse, som kan få betydning for hvilke kommuner som omfattes av direktivet, og hvilke avløpsanlegg som må oppgraderes. Når vi har kommet lengre i dette arbeidet, vil vi legge frem en liste over hvilke tettsteder, kommuner og anlegg som omfattes. For å sikre at listen blir faglig treffsikker har vi funnet det hensiktsmessig å avvente å utarbeide en slik liste til vurderingene av handlingsrommet i direktivet, inkludert vurderingen av tettbebyggelsesbegrepet, er kommet lengre.
For øvrig ligger detaljer og data om alle større norske renseanlegg i dag offentlig tilgjengelig på norskeutslipp.no. KOSTRA-data og nasjonal statistikk finnes på ssb.no. Rapporten til Menon er offentlig tilgjengelig.