Spørsmål

Geir Pollestad (Sp): Kva er status i arbeidet med nytt gjødselregelverk og er det funnet løsninger som ikke vil ramme matproduksjon og selvforsyningsgrad?

Begrunnelse

Det registreres en debatt om hvilke konsekvenser regelverket og ikke minst måten det er planlagt implementert på, vil ha for matproduksjon og selvforsyning.

Ikke minst er det et spørsmål om ordningen med balansegjødsling er tenkt gjennomført på en måte som vil gjøre dette til et reelt alternativ til de absolutte grensene. Det er også stilt spørsmål ved om kommunene er operative til å gjøre den jobben de skal ha.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Det nye gjødselregelverket trådte i kraft 31. januar 2025. Som representanten kjenner til, består det nye regelverket av to nye forskrifter. De nye forskriftene har som formål å blant annet sørge for god utnyttelse av gjødsel som ressurs, begrense tap av næringsstoffer, miljøforsvarlig forvaltning av jordsmonnet og ivaretakelse av helse for mennesker, planter og dyr. Gjødselvareforskriften skal bidra til at gjødselvarer er trygge for planter og miljø, og at det brukes sirkulære råvarer. Gjødselbrukforskriften skal legge til rette for at gjødsla utnyttes til plantevekst, gjennom spredning til riktig tid og i riktig mengde.
Gjødselregelverket er nytt, men det er likevel behov for å utvikle regelverket videre. Statsforvalteren har hjemmel til å fastsette både strengere og mer lempelige regionale krav til lagring og bruk av gjødsel. I Rogaland er det nylig fastsatt en forskrift om felles spredefrist 1. september for stort sett hele fylket.
For tiden pågår også omfattende arbeid for å støtte opp om god omstilling til det nye regelverket. På Landbruksdirektoratets og Mattilsynets nettsider finnes praktisk rettet veiledning om det nye regelverket, og de jobber med verktøy som skal gjøre foretak og forvaltning i stand til å praktisere og håndheve det nye regelverket. Myndigheter og rådgivingsapparatet har deltatt på samlinger for jordbruk og kommuner for å informere om de nye reglene. Jordbruksavtalen i 2025 trappet opp enkelte støtteordninger blant annet til miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Miljøvennlig spredning gir større fleksibilitet i valg av spredetidspunkt og kan være positivt i møte med strammere krav til når det er tillatt å spre gjødsel, og i hvilke mengder.
Nye fosforbegrensninger er blant reglene som står mest sentralt i den nye gjødselbrukforskriften. Disse grensene endres trinnvis, for å gi næring og forvaltning tid til å gjøre seg kjent med og omstille seg til nye regler, og innarbeide løsninger som i dag er lite utviklet teknologisk og markedsmessig. Første trinn i endringen er 1. januar 2027. Foretakene har et valg mellom å rette seg etter de generelle grensene, eller en individuell grense tuftet på prinsipp om fosforbalanse. Denne løsningen med balansegjødsling er en del av det nye regelverket som har blitt møtt med særlig interesse og spørsmål. Å få til god balanse mellom mengden fosfor som tilføres og tas ut, er et mål jeg mener alle kan slutte opp om. Landbruksdirektoratet har imidlertid avdekket utfordringer med forskriftens krav om å holde balanse mellom fosforstrømmer inn til og ut av gårdsdriften som helhet. Direktoratet har derfor nylig fått et oppdrag med å utrede en alternativ løsning der kravet om balanse gjelder for foretakets arealer, dvs. krav om balanse mellom hva som tilføres av gjødsel og hva som hentes ut i avlingene på foretakets arealer. Jeg ser fortsatt på fosforbalanse som en viktig del av det nye regelverket og som en samlende løsning for å ivareta matproduksjon, selvforsyning, ressursutnyttelse og lave utslipp.
De nye gjødselreglene vil kreve en betydelig omstilling. I husdyrtette områder er det mange som fra før ikke hadde spredeareal til all gjødsla på egen grunn, og i noen kommuner på Jæren er det bare akkurat nok spredeareal samlet sett. Når vi kommer til siste trinn for de nye grensene i 2033, vil gårdbrukere med gjødseloverskudd i Rogaland ha vanskelig for å finne ledig plass innen fylket. Å opprettholde samme husdyrhold som i dag i områder som Jæren, vil derfor avhenge av storskalaløsninger for omfordeling av gjødsel til andre landsdeler der den kommer til nytte til plantevekst. Noe av løsningen kan være å etablere biogassanlegg i kombinasjon med gjødselfabrikker som oppgraderer den næringsrike bioresten fra biogassanlegg til en attraktiv gjødselvare som kan erstatte mineralgjødsel. Jeg mener at det nye gjødselregelverket gir næringen forutsigbarhet slik at de nå kan finne de gode løsningene. Det grunnleggende er at man ikke kan generere mer husdyrgjødsel enn det man kan skaffe avsetning for, enten på eget eller andres areal.
Løsningene for gjødselbruk skal ivareta matproduksjonen, samtidig som vi reduserer avrenning til vassdrag. Jeg vil gi honnør til jordbruket som stiller opp og finner løsninger for å tilpasse seg de nye reglene. Det er bra vi har et jordbruk som utnytter gjødsla bedre, og som forsterker sine bidrag til miljøet.