Spørsmål

Marian Hussein (SV): Etter at Trygderetten har avklart en innstramming i pleiepenger er mange foreldre bekymret for om de fortsatt kan gi barna den oppfølgingen som trengs. I flere situasjoner vil barn ha behov for tett oppfølging selv om aktiv behandling i spesialisthelsetjenesten ikke lenger er nødvendig eller nyttig.
Hvordan følger statsråden utviklingen i retten til pleiepenger, og vurderes det justeringer som sikrer at familier med åpenbart behov får ytelsen, uten at barn holdes unødvendig i spesialisthelsetjenesten kun for å utløse rettigheter?

Begrunnelse

Svar

Kjersti Stenseng: Retten til pleiepenger ble utvidet i 2017. Blant annet ble det strenge kravet om at sykdommen måtte være livstruende eller svært alvorlig opphevet. Det samme ble bestemmelsen om at foreldre til barn med varig pleiebehov bare hadde rett til stønad ved alvorlig progredierende sykdom. Dette innebærer at mange flere foreldre har fått rett til stønad, og antall mottakere av pleiepenger har også økt kraftig.

For å understreke at pleiepenger fortsatt skal være en ordning for foreldre til barn med sykdom og behov som andre barn på samme alder ikke har, ble det i Prop. 48 L (2016-2017) særlig løftet fram krav om at barnet må ha behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, skade eller lyte. I tillegg er det et krav at søkeren (oftest foreldre, men kan også være andre omsorgs¬personer) må være borte fra arbeidet på grunn av dette behovet. Departementet understreket i Prop. 48 L (2016-2017) at pleiepenger ikke er ment å skulle dekke alle situasjoner, og viser til folketrygdens hjelpestønadsordning.

Vilkåret om at sykdom og behovet for tilsyn og pleie skal dokumenteres av spesialist-helsetjenesten, skal sikre kontroll med at sykdommen har en viss grad av alvorlighet og medfører at barnet har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette premisset i dokumentasjons¬kravet for pleiepenger, mener jeg er viktig og riktig. Kjennelsene fra Trygderetten er i tråd med Arbeids- og velferdsetatens tolkning av at regelverket innebærer at barnet må være under oppfølging av spesialisthelsetjenesten, noe som nå er presisert i etatens rundskriv.

Jeg har stor forståelse for at situasjonen i familien vil være vanskelig når de har et barn som er sykt og har behov for tett oppfølging. Barn har behov for tett oppfølging av ulike grunner og på ulike måter, for eksempel i form av hyppige konsultasjoner, ulike former for terapi mm. Dette betyr ikke nødvendigvis at de har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Det vil bl.a. avhenge av sykdommen, oppfølgingen og barnets alder. En ungdom som ikke kan være på skolen, kan for eksempel i en del tilfeller kunne være alene hjemme mens foreldrene er på arbeid. For å ivareta foreldre til kronisk eller langvarig syke eller barn med en funksjonsnedsettelse, har foreldrene rett til flere omsorgspengedager (sykt barn-dager) per år enn andre foreldre. Dette bidrar til å støtte foreldrenes mulighet til å følge opp barna samtidig som de er i jobb. Skolen og kommunen har et ansvar for at barn i skolepliktig alder får tilpasset undervisning og blir forsvarlig ivaretatt på skolen i skoletiden.

Departementet har tett kontakt med Arbeids- og velferdsdirektoratet om utviklingen på pleiepenge¬området. Vi informeres om endringer i mottakergruppen, barnas alder, diagnose-grupper osv. Pleiepenger er en ordning som skal ivareta et særlig behov som syke barn og deres omsorgspersoner har. Derfor er det visse vilkår som må være oppfylt. Dessverre vil det alltid være enkelte som opplever at de ikke får de tjenestene fra velferdsstaten som de skulle ønske.

Etter utvidelsen av retten til pleiepenger i 2017 har utgiftene til pleiepenger vokst svært mye. Jeg følger derfor utviklingen nøye.