Spørsmål

Helene Røsholt (H): Hvordan vil helse- og omsorgsministeren sikre at gravide i distriktskommuner med lang reisevei til fødeinstitusjon fortsatt har en trygg og forsvarlig følgetjeneste, og vil statsråden ta initiativ til å gjennomgå organiseringen av følgetjenesten slik at den i større grad kan tilpasses lokale geografiske forhold og behov?

Begrunnelse

Tinn kommune i Telemark står fra 1. april 2026 uten en lokalt stasjonert følgetjeneste for gravide. Følgetjenesten, som tidligere har vært organisert i kommunen, flyttes av Sykehuset Telemark HF til Seljord. Samtidig må kommunen etablere en ny løsning for den kommunale jordmortjenesten.
Tinn er en stor distriktskommune med spredt bosetting og lange avstander. Innbyggere som har mer enn 1,5 time reisevei til nærmeste fødeinstitusjon har etter gjeldende ordning krav på følgetjeneste. I praksis innebærer den nye organiseringen at gravide i en akutt situasjon i mange tilfeller må kjøre mot Seljord for å møte jordmor, før videre transport går til Sykehuset Telemark i Skien. For enkelte innbyggere kan dette innebære betydelige omveier sammenlignet med direkte transport mot fødeinstitusjon.
Endringen har skapt betydelig bekymring i lokalsamfunnet. Mange gravide opplever usikkerhet rundt hvor raskt de vil kunne få bistand dersom en akutt situasjon oppstår. Samtidig er det en kjent utfordring nasjonalt at det er mangel på jordmødre, og flere distriktskommuner opplever press på både rekruttering og organisering av jordmortjenester.
Kommunen har over lengre tid hatt dialog med Sykehuset Telemark HF om mulige løsninger for å opprettholde en lokal ordning, inkludert tilbud om å bidra økonomisk. Dette har ikke ført frem. Kommunestyret har derfor nylig besluttet å inngå samarbeid med Notodden kommune om kommunal jordmoroppfølging for å sikre at lovpålagte tjenester fortsatt kan gis lokalt. Saken illustrerer et mer generelt spørsmål om hvordan følgetjenesten organiseres i distriktene, og i hvilken grad dagens modell gir tilstrekkelig fleksibilitet til å ta hensyn til lokale geografiske forhold. Flere distriktskommuner har lange avstander, krevende værforhold og spredt bosetting som kan gjøre standardiserte løsninger utfordrende i praksis. På denne bakgrunn er det behov for å avklare hvordan staten vil bidra til å sikre trygge fødetilbud også i distriktene, og om det er behov for å se nærmere på hvordan følgetjenesten organiseres og samarbeidet mellom helseforetak og kommuner fungerer i slike områder.

Svar

Jan Christian Vestre: Jeg er enig med representanten Røsholt i at en god følgetjeneste er viktig for å gi trygghet for gravide og fødende med lang reisevei til fødested. Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet innspill fra Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet informasjon fra Sykehuset Telemark HF.
Sykehuset Telemark HF opplyser at følgetjenesten for Tinn kommune blir ivaretatt av jordmorvakt i Seljord fra 6. april 2026. Dette er sikret i avtale mellom Sykehuset Telemark HF og vertskommunen Vinje, som har arbeidsgiveransvaret for jordmødrene i følgetjenesten for Telemark. For gravide i Tinn, vil jordmor i Seljord kjøre i møte når det vurderes at det er behov for ambulanse med jordmorfølge til fødeavdelingen.
Sykehuset Telemark HF opplyser at dette vurderes som et faglig forsvarlig tilbud ut fra Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinje for fødselsomsorgen. Følgetjenesten i Vest-Telemark har siden 2010 vært lokalisert med jordmor på vakt i Seljord. De gravide har kjørt mot Seljord, og blitt møtt og eventuelt undersøkt av jordmor der. Ved behov har lokal ambulanse hentet kvinnene hjemme og kjørt til jordmor i Seljord. For Tinn vil dette bli ivaretatt på lignende måte. I praksis vil ambulanse fra Tinn hente kvinnen, jordmor fra Seljord kjører i møte og kommer over i ambulanse for følge og videre transport til fødeavdelingen. Jordmor møter ambulansen med kvinnen etter om lag 45 minutter.
Sykehuset Telemark HF vurderer den nye løsningen, med en felles følgetjeneste for kommunene i Øvre Telemark, som et trygt og godt tilbud til de fødende. Det er tilpasset lokale geografiske forhold og behov, samt tilgjengelige ressurser og kompetanse.
Når det gjelder spørsmålet om å gjennomgå organiseringen av følgetjenesten for gravide, viser jeg til at det var ett av tiltakene i Nasjonal helse- og samhandlingsplan. Det har vi fulgt opp ved å gjennomføre en nasjonal evaluering av følgetjenestetilbudet. Den nasjonale evalueringen viser at følgetjenesten i stor grad oppleves som en trygg og tilgjengelig ordning for gravide med lang reisevei til fødested. Brukerne uttrykker høy grad av tilfredshet, særlig når det gjelder opplevd trygghet og tilgjengelighet. Flertallet av respondentene vurderer tjenesten som velegnet for å ivareta medisinsk forsvarlig behandling av fødende med lang reisevei og tjenesten anses som et viktig tiltak for et likeverdig og forsvarlig fødetilbud. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig mottatt evalueringen, og vil nå gjennomgå og vurdere behov for videre oppfølging.