Spørsmål

Ingrid Liland (MDG): Hvordan vil regjeringen sørge for at norsk praksis overfor klimaaktivister er i tråd med Århuskonvensjonen, og mener statsråden at de strenge reaksjonene som Høyesterett har fastsatt i disse sakene er forenlig med Norges menneskerettslige forpliktelser?

Begrunnelse

Høyesterett avsa i desember 2025 to dommer der klimaaktivister ble dømt til fengselsstraff og erstatningskrav på over én million kroner for aksjoner der det ble sølt maling på Monolitten i Vigelandsparken og på fasaden til Klima- og miljødepartementet. I etterkant har FNs spesialrapportør for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen, Michel Forst, uttrykt dyp bekymring for at straffenivået er uforholdsmessig og i strid med Norges forpliktelser etter konvensjonen.
FNs spesialrapportør for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen har i en offentlig uttalelse uttrykt at han «ikke kan se» hvordan fengselsstraff for alle fire aktivister, kombinert med et krav om 1,2 millioner kroner i erstatning innen to uker, kan anses som «rimelig eller forholdsmessig» eller å tjene et legitimt formål, og beskriver reaksjonene som «punitive and repressive».
Når en FN-rapportør nå retter så skarp kritikk mot Norge, og norske forsvarere varsler klage til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), er det grunn til alvorlig bekymring for om norsk rettspraksis overfor fredelige klimademonstranter kan ha en nedkjølende effekt på ytrings- og forsamlingsfriheten.​

Svar

Andreas Bjelland Eriksen: Som jeg skrev i mitt svar 9. mars i år på tilsvarende spørsmål nr. 1830 fra stortingsrepresentant Julie E. Stuestøl, har vi som part til Århuskonvensjonen plikt til å sikre at personer som benytter de rettighetene den gir til innsyn, deltakelse, klage eller domstolsprøving på miljøområdet ikke skal straffes, forfølges eller på noen måte plages på grunn av sitt engasjement.

Beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere er en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk. Miljøforsvarere er blant de menneskerettsforsvarerne som er mest utsatt for drap, trakassering og andre former for forfølgelse. Dette gjelder også i Europa.

Norge støttet derfor etableringen av en mekanisme for rask håndtering av reaksjoner mot miljøforsvarere med en spesialrapportør under Århuskonvensjonen i 2022. Vi har svart på Spesialrapportørens tidligere henvendelser om to klager han har fått som gjelder straffeforfølgingen av aktivistene som aksjonerte mot henholdsvis Monolitten og Klima- og miljødepartementets (KLD) lokaler. I svaret viste vi blant annet til at arbeidet miljøforsvarere gjør er viktig, at beskyttelse av miljøforsvarere prioriteres høyt, at ytrings- og forsamlingsfriheten er grunnlovfestet og at demonstrasjoner bare unntaksvis begrenses i Norge – og bare hvis det er nødvendig og proporsjonalt. Klagene og våre svar finnes på Spesialrapportørens nettsider for klagesaker.

De to straffesakene ble endelig avgjort av Høyesterett 18. desember 2025. Domstolene er uavhengige, og regjeringen uttaler seg ikke om enkeltsaker som har vært behandlet der. Den videre redegjørelsen er derfor generell.

Spesialrapportøren og Høyesterett har ulikt syn på om aksjonene mot Monolitten og bygningen der Klima- og miljødepartementet holder til, var fredelige, og om reaksjonene mot aksjonistene er nødvendige og proporsjonale. I straffesaken mot aksjonistene som hadde helt flere bøtter med maling på Monolitten, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at aksjonistene hadde gjort seg skyld i grovt skadeverk rettet mot fredete kunstverk, beliggende i en åpen park av stor betydning som rekreasjonsområde for allmennheten, og at skadepotensialet ved handlingene var stort. Aksjonistene var i tillegg idømt et erstatningssansvar som ikke var påanket og derfor ikke et tema i dommen fra Høyesterett.

I straffesaken mot aksjonistene som hadde sprayet maling på bygningen der KLD holder til, la Høyesterett ved straffutmålingen vekt på at skadeomfanget var betydelig. Aksjonistene hadde sprayet maling rundt inngangspartiet, langs hele fasadens forside og flere meter opp over bakken. Når det gjaldt erstatningskravet, var de faktiske kostnadene ved å få fjernet malingen fra fasaden til bygningen der KLD har sine lokaler, i overkant av 2,3 millioner kroner. Lagmannsretten hadde kommet til at de ansvarlige skulle betale ca. halvparten av rengjøringskostnadene, fordi et større erstatningsansvar etter rettens syn ville virke urimelig tyngende. Høyesterett opprettholdt lagmannsrettens avgjørelse på dette punktet.

I begge de to avgjørelsene vurderte Høyesterett Norges internasjonale forpliktelser, inkludert Århuskonvensjonen. Høyesterett kom til at disse forpliktelsene ikke er til hinder for straff mot forsettlig grovt skadeverk som demonstranter begår når de aksjonerer for å få fram sin mening om miljø- og klimaspørsmål.

Også spesialrapportøren for miljøforsvarere under Århuskonvensjonen slår i sin uttalelse fast at myndighetene kan straffeforfølge eller sanksjonere fredelige demonstranter så lenge reaksjonene er rimelige, proporsjonale og forfølger et legitimt formål. Spesialrapportøren mener imidlertid at aksjonistene som kastet maling på Monolitten og KLDs lokaler er idømt for streng straff og ilagt for høyt erstatningsansvar. Uttalelsen gir uttrykk for Spesialrapportørens syn på omfanget av beskyttelsen av miljøforsvarere etter internasjonal rett, herunder Århuskonvensjonen. Den inneholder ingen pålegg til norske myndigheter.