Spørsmål

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Forskning tyder på at livssynsbegrunnede fritaksønsker i skolen forekommer i flere fag og aktiviteter enn tidligere antatt, og at slike saker ofte håndteres uformelt uten systematisk registrering.
Vil kunnskapsministeren ta initiativ til at Kunnskapsdepartementet eller Utdanningsdirektoratet etablerer samler inn kunnskap om bruk av fritaksretten etter opplæringslova §14-6, inkludert både innvilgede og avviste fritaksønsker?

Begrunnelse

I dag finnes det ingen nasjonal oversikt over hvor mange elever som på bakgrunn av religion eller livssyn fritas fra undervisning i norsk skole, eller hvilke deler av opplæringen fritakene gjelder, for eksempel svømmeopplæring eller seksualitetsundervisning.
Opplæringslova §14-6 gir elever rett til fritak fra aktiviteter i skolen som oppleves som utøvelse av religion eller tilslutning til et livssyn, eller som oppleves krenkende ut fra eget livssyn. Bestemmelsen gjelder på tvers av fag og aktiviteter og skal balansere hensynet til trosfrihet og foreldrerett med skolens ansvar for å gi alle elever en felles opplæring. Samtidig finnes det i dag ingen nasjonal oversikt over hvordan fritaksretten faktisk brukes.
Forskningen på fritaksordningen i norsk skole er begrenset, men eksisterende studier har lenge pekt på et paradoks: formelle fritak fremstår ofte som sjeldne i skoleledelsens rapportering, samtidig som flere studier tyder på at situasjoner med ikke-deltakelse og uformelle tilpasninger håndteres på lavere nivå i organisasjonen (Hovdelien 2009, 2011; Kleive 2013; Fuglseth 2014; Smette & Awan 2025). Dette innebærer at fritakspraksis i stor grad kan foregå uten å bli synlig i skoleledelsens eller myndighetenes statistikk.
Nyere empiriske undersøkelser tyder også på at fritaksønsker forekommer i en bredere del av skolens virksomhet enn tidligere antatt. Lærere rapporterer fritaksforespørsler knyttet til blant annet svømmeundervisning og garderobesituasjoner i kroppsøving, seksualitetsundervisning og undervisning om kjønn og seksuell orientering, deler av KRLE-undervisningen og ekskursjoner til religiøse bygg, samt ulike praktiske aktiviteter og markeringer i skolens regi. Samtidig fremstår skolegudstjenester fortsatt som den enkeltaktiviteten som oftest utløser fritaksønsker (Lomsdalen, til fagfellevurdering).
Dette reiser flere prinsipielle spørsmål. Uten kunnskap om omfang og praksis er det vanskelig å vurdere om fritaksordningen praktiseres likt på tvers av skoler og regioner, eller om elever fritas fra deler av opplæringen i større grad enn lovverket legger opp til.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig