Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Dokument nr. 15:1948 (2025-2026)
Innlevert: 12.03.2026
Sendt: 12.03.2026
Til behandling

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV): Hva vil høyere utdannings- og forskningsministeren gjøre for at sykepleiere som har utdanning fra utenfor EU / EØS, raskere enn i dag kan få kompletterende utdanning med påfølgende autorisasjon, slik at de kan få bidra i helsetjenestene slik vi trenger og de ønsker?
Mangel på sykepleiere er et kjent globalt fenomen. I 2040 vil vi i Norge mangle rundt 30 000. I dag mangler det 3100, basert på utlyste stillinger som mangler søkere, og med størst belastning i nord og i distriktene. Med framskrivningene for helsetjenestenes behov for kompetanse i årene framover, trenger vi hver eneste en av de sykepleierne vi har her i landet. Det er viktig for folkehelsa og for helsetjenestenes evne til å svare på behovene i befolkningen. I Totalberedskapsåret 2026 vil jeg også særlig minne om hvor viktig fungerende helsetjenester med tilgang på riktig kompetanse er for beredskap.
Regjeringen har varslet en rekke tiltak for å løse sykepleiermangelen. Samtidig finnes det en stor gruppe sykepleiere som allerede bor i Norge, der mange har en mangfoldig bakgrunn, lang erfaring og gode språkferdigheter. De får imidlertid ikke lov til å jobbe som sykepleiere fordi de er utdannet utenfor EU / EØS-området. Derfor får de ikke automatisk norsk autorisasjon og mange får avslag. For å kunne få norsk autorisasjon må mange ta såkalt kompletterende sykepleierutdanning, en tilleggsutdanning på 60 studiepoeng som i dag tilbys ved tre steder: OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og NTNU. Når de har gjennomført utdanningen, må de på nytt søke om autorisasjon hos Helsedirektoratet.
Sykepleierne som må gjennom denne prosessen beskriver den som lang, forvirrende og nedverdigende, og risikoen er stor for at flere aldri fullfører.
Disse sykepleierne har tre eller fire års bachelorutdanning, noen har også mastergrader, fra sine hjemland. De får ikke automatisk språkkurs og praktisk trening i bruk av norsk i sine hjemkommuner og må ofte lære seg det på egen kjøl. Deretter må de søke om autorisasjon hos Helsedirektoratet, og så må de bruke avslaget når de søker kompletterende sykepleierutdanning. Hvis det tar for lang tid fra de får avslag til de søker utdanningen, må de gjennom hele søknadsprosessen på nytt. Avslaget kan nemlig ikke være for gammelt når de søker. Saksbehandlingstiden er lang: I 2022, da NTNU hadde sitt første kull, var saksbehandlingstiden 9 mnd. Nå, i 2026, er den 13 mnd.
I en undersøkelse fra NTNU har mer enn halvparten av sykepleierne som har vært gjennom prosessen brukt mer enn seks år, noen opptil 10-15 år, fra de kom til
Svaret er ennå ikke tilgjengelig