Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Vil regjeringen øke kravet til drivstofflagring og hvilke tiltak vil regjeringen iverksette for å sikre tilstrekkelig drivstoffberedskap i Norge ved kriser, krig eller ved internasjonale forstyrrelser i forsyningskjedene av råolje?

Begrunnelse

I Dagens Næringsliv onsdag 11. mars 2026 kunne vi lese at Norge ikke har tilstrekkelig beredskapslagre på drivstoff, og Norge har heller ikke nok raffinerikapasitet til å produsere nok. Artikkelen er basert på en fersk FFI rapport om nasjonal forsyningssikkerhet i kriser. Etter at Esso-raffineriet på Slagentangen ble nedlagt i 2021, har Norge bare ett raffineri igjen og drives av Equinor på Mongstad. Ett raffineri skal altså stå for forsyningssikkerheten til Norge dersom krig bryter ut.

Norge har beredskap på forbruk av drivstoff som maks holder i 20 dager, mens Sverige og Finland har krav om 90 dager. Våre naboland har derfor krav om beredskapslagre på drivstoff som er om lag fire ganger større enn det norske.

FFI-rapporten peker på at drivstofforbruket i Norge har gått ned med over 30 % siden 2010, og skyldes blant annet elektrifisering, energieffektivisering og klimapolitikk. Erfaringene fra Ukraina-krigen viser at russiske angrep på kraftforsyninger er prioriterte mål, og Norge kan derfor stå i en krevende situasjon hvis krig en dag skulle ramme oss.

Drivstoffberedskap er en del av totalberedskapen, og er essensielt for å sørge for nok strøm til sykehus, logistikk i matvarebutikkene, generell samferdsel, og ikke minst forflytting av både tropper og utstyr i en krisesituasjon.

I sum har det skjedd svært lite de siste fire årene med totalberedskapen, selv om det har vært pratet mye.

Svar

Cecilie Myrseth: Forsyningssituasjonen for drivstoff i Norge vurderes foreløpig som god. Det er ikke registrert mangel på produkter eller øvrige logistikk- og leveranseproblemer på nåværende tidspunkt. Vi overvåker imidlertid situasjonen fortløpende i samarbeid med næringslivet, og arbeider med tiltak som å øke kravet til drivstofflagring og ferdigstille en prioriteringsordning for drivstofforsyning.

Den nasjonale drivstoffberedskapen er basert på en kombinasjon av beredskapslagring, tett og formalisert samarbeid med næringslivet og vide hjemler til å iverksette beredskaps- og krisehåndteringstiltak ved risiko for forsyningssvikt.

Dagens system for beredskapslagring av drivstoff ble opprettet i 2006 og er hjemlet i lov om beredskapslagring av petroleumsprodukt og reguleres av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt. Systemet går ut på at drivstoffselskaper som importerer eller produserer 10 000 kubikkmeter eller mer av lagringspliktige produkter i året, må lagre drivstoff tilsvarende 20 dagers innenlands forbruk. Det er de private drivstoffselskapene som er ansvarlige for å holde og finansiere beredskapslagrene.

Formålet med beredskapslagrene er å ha produkter tilgjengelige for å dempe fysisk mangel, eller fare for fysisk mangel, på petroleumsprodukt som følge av alvorlige forstyrrelser i oljemarkedet, for eksempel gjennom koordinerte aksjoner fra det internasjonale energibyrået (IAE), slik den som ble vedtatt 11. mars 2026.

I motsetning til bl.a. Sverige og Finland, er Norge en betydelig nettoeksportør av olje og har derfor ingen lagringsforpliktelse under regelverket til IEA som ellers plikter medlemslandene å lagre tilsvarende 90 dagers nettoimport av petroleumsprodukter. Norge har allikevel valgt å innføre et selvpålagt krav om å opprettholde beredskapslagre på 20 dager. Sverige og Finland er også underlagt direktiv 2009/119/EF. Direktivet tilsier at medlemslandene plikter å ha beredskapslagre av råolje og/eller petroleumsprodukter tilsvarende minst 90 dagers gjennomsnittlig nettoimport eller 61 dagers gjennomsnittlig internt forbruk (utregningen som gir høyest antall dager er gjeldende).

20 dagers lagerhold har vært vurdert som tilstrekkelig ved fredskriser. Nå har Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), i en rapport av 5. mars 2026, vurdert konsekvenser for drivstofforsyningen ved krig. Rapporten peker blant annet på behov for styrking av drivstoffberedskapen rettet mot fysiske knapphetssituasjoner i Norge. Forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukter er under revidering, blant annet på grunn av endringer i energimarkedene og behovet for mer robust forsyningssikkerhet fremover. I dette arbeidet for å styrke lagerbeholdningene av drivstoff i Norge, har jeg dialog med drivstoffnæringen i Rådet for drivstoffberedskap, og forslaget vil sendes ut på offentlig høring i 2026.

FFI-rapporten peker også på viktigheten av ordninger for prioritering av hvem som skal få hva ved alvorlige knapphetssituasjoner. Regjeringen arbeider med en prioriteringsordning for drivstofforsyning med mål om å sikre kritiske brukere drivstoff ved alvorlige knapphetssituasjoner høyt i krisespekteret.

Når det gjelder raffinerivirksomheten, er dette et kommersielt anliggende. Equinor vurderer lønnsomheten av raffinerioperasjoner og myndighetene tilpasser beredskapen deretter.

Innen rammen av totalforsvaret samarbeider Nærings- og fiskeridepartementet tett med Forsvarsdepartementet for å kartlegge behov for sivil-militær støtte og vurdere hvordan de samlede ressursene best kan utnyttes for å dekke både nasjonale og allierte behov.