Spørsmål

Abid Raja (V): Når vil regjeringen sørge for at vi får på plass et lovverk som gir oss kontroll over uønskede utenlandske investeringer og oppkjøp i Norge?

Begrunnelse

I 2023 fikk regjeringen en tydelig og enstemmig anbefaling om å innføre en lov som gir Norge kontroll over utenlandske investeringer og oppkjøp som truer norsk sikkerhet. Dette gjennom konklusjonen i NOU 2023: 28 Investeringskontroll – en åpen økonomi i usikre tider. Våre naboland har allerede lover for å sikre kontroll over utenlandske investeringer. Nå er det 2026, og vi har fortsatt ikke en lov på plass i Norge. Det er grunn til å frykte at uønskede investeringer har glippet gjennom i mangel på tydelig lovverk. Media har også dokumentert russiske oppkjøp av tomter nær forsvarsinstallasjoner. I Senja Kommune klarte kommunen selv å stoppe salg av Skrolsvik fort til utenlandske kjøpere. Sentrale sikkerhetspolitiske vurderinger for den norske stats sikkerhet kan likevel ikke bli delegert til kommunepolitikere. Det er behov for langt tydeligere rammer og regelverk fra statlig hold.

Svar

Cecilie Myrseth: Ivaretakelse av nasjonal sikkerhet er en grunnleggende og sentral oppgave for regjeringen. Men jeg vil også understreke at dette er et felles ansvar. Kommuner, næringslivet og hver enkelt innbygger må bidra for å gjøre egen hverdag, og Norge, tryggere.

Regjeringen deler representant Rajas bekymring knyttet til uønskede investeringer i Norge. Jeg prioriterer derfor arbeidet med en lov om kontroll med utenlandske investeringer i Norge høyt. Formålet med en ny lov er å få på plass et mer helhetlig og forutsigbart rammeverk for håndteringen av denne type saker. Loven skal redusere risikoen knyttet til utenlandske investeringer og samtidig ivareta behovet for en mest mulig åpen norsk økonomi. En ny investeringskontrollov må balansere disse hensynene på en god måte. Ved utformingen av den nye loven sees det også hen til den internasjonale utviklingen, særlig i EU, hvor de er i ferd med å revidere sitt investeringskontrollregelverk. Prosessen i EU har tatt lengre tid enn ventet og bidrar følgelig til forsinkelser i utformingen av det norske regelverket også. Jeg tar sikte på å sende et lovforslag på høring i løpet av første halvår i år.

Regjeringen har tatt flere grep for å forbedre kontrollen med økonomisk aktivitet som kan utfordre nasjonale sikkerhetsinteresser og det er ikke slik at vi dag ikke kan gripe inn mot utenlandske oppkjøp i Norge. Regjeringen fører med hjemmel i sikkerhetsloven kontroll med utenlandske investeringer og oppkjøp i virksomheter av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. For virksomheter som er underlagt sikkerhetsloven, gjelder bestemmelser om eierskapskontroll. I tilfeller hvor bestemmelsene om eierskapskontroll ikke gjelder, men der det likevel er behov for å gripe inn, kan sikkerhetsventilen i sikkerhetsloven § 2-5 brukes. Denne bestemmelsen kan brukes «… for å hindre sikkerhetstruende virksomhet eller annen planlagt eller pågående aktivitet som kan innebære en ikke ubetydelig risiko for at nasjonale sikkerhetsinteresser blir truet.»

Ettersom stortingsrepresentanten i sin begrunnelse for spørsmålet omtaler en sak som gjelder et eiendomskjøp i Senja kommune, minner jeg om at regjeringen har styrket kontrollen med eiendommer av sikkerhetsmessig betydning gjennom endringer i sikkerhetsloven. Endringene trådte i kraft 1. juli 2023, og er et forebyggende verktøy for å sikre verdier av betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser.