Spørsmål

Sylvi Listhaug (FrP): Kan statsråden redegjøre for om opplysningene som kommer frem i NRK stemmer, samt hvilke vurderinger som lå til grunn for valg av teknologi på et av de mest værharde fergestrekningene i Norge og om det ble gjort tilstrekkelig tekniske og sikkerhetsmessige vurderinger før kontrakten med Powercell ble inngått?

Begrunnelse

9. mars 2026 avslørte NRK at hydrogenfergene i Lofoten kan være uegnet for den bruken de er tiltenkt. Det hevdes at hydrogenteknologien fra svenske Powercell ikke er i stand til å levere de lovede 33 000 driftstimene til anbudsvinner Torghatten. Avtalen koster norske skattebetalere fem milliarder kroner. Ifølge anonyme kilder som NRK og SVT har hatt tilgang til, kan teknologien «kanskje» tåle rundt 3 000 timer. Powercells løsning er heller ikke tidligere blitt testet på norsk ferjedrift, og erfaringer fra Sverige, Australia og Wales viser at samme Powercell-teknologi ikke har fungert, og har ført til at flere prosjekter ikke har blitt gjennomført.
Fergestrekningen det er snakk om er ruten Bodø – Røst – Værøy – Moskenes, en strekning som er bindeleddet mellom folk og bedrifter i Lofoten. Dette er landets lengste og mest værutsatte ferjestrekning. Allerede i 2022 uttrykte Lofoten-ordførerne i Røst, Værøy og Moskenes stor skepsis til å teste hydrogenteknologi på den værutsatte ferjestrekningen i Vestfjorden – som er totalt avhengig av en forutsigbar fergeløsning. Også anbudsvinner Torghatten var skeptisk til hydrogenteknologi på fergene i Vestfjorden da anbudet ble lagt ut. Norge har dessuten dårlig erfaring med bruk av alternativ brennstoff på fergenettet i Nord-Norge. I 2014 stoppet fergene på naturgass i Lofoten hele 800 ganger.
Samferdselsdepartementet under Jon-Ivar Nygårds ledelse har videreført og forsterket Høyre, KrF og Venstre-regjeringens hydrogenstrategi fra 2020.

Svar

Jon-Ivar Nygård: Regjeringen legger til rette for utvikling, innovasjon og bruk av ny teknologi i ferjedriften. Et av målene er å redusere utslipp og gjøre ferjesambandene mer miljøvennlige. I riksveiferjedriften har det over tid blitt krevd null- eller lavutslippsteknologi der det ligger til rette for det. Sentrale tiltak er innføring av batterielektriske ferjer og satsing på hydrogenteknologi.

Statens vegvesen signerte 20. januar 2022 en kontrakt med Torghatten Nord for drift av ferjesambandet Bodø–Røst–Værøy–Moskenes. Kontrakten løper i 15 år med opsjon på forlengelse i inntil ett år. Den omfatter drift med totalt fire fartøy: To hovedferjer (som skal kunne driftes 85 pst. med hydrogen) og to supplerings-/reservefartøy. Kontraktsoppstart var 1. oktober 2025. De nye hybride hydrogenferjene er under bygging og forventes satt i trafikk rundt årsskifte 2026/2027.

I forberedelsen før utlysningen av anbudskonkurransen ble det gjennomført markedsdialog med næringen, i tillegg til faglige undersøkelser og vurderinger av muligheten for å benytte hydrogen som energibærer. På bakgrunn av de faglige vurderingene og markedsinnspillene besluttet oppdragsgiver å stille mer ambisiøse driftskrav enn det som normalt gjelder for tilsvarende kontrakter.

Innføring av ny teknologi kan medføre risiko for redusert regularitet, særlig i en innledende overgangsperiode. For å sikre stabil drift stiller kontrakten derfor krav om at de to hydrogenferjene skal kunne opprettholde ruteproduksjonen i samsvar med kontrakten også i perioder hvor hydrogen ikke er tilgjengelig eller ikke kan benyttes. Dette innebærer at fartøyene skal utformes, bygges og utrustes slik at alternative energibærere kan tas i bruk ved behov, og at driftsstabiliteten ivaretas uavhengig av tilgang på hydrogen. Ferjene vil derfor kunne opprettholde ruteproduksjonen i tråd med kontraktens krav, også i perioder der hydrogen ikke kan benyttes.

Kontrakten inneholder verken krav om bruk av bestemte leverandører eller spesifikke teknologikrav til hydrogensystemet, utover at brenselceller skal inngå som en del av løsningen. Ansvar og risiko for valg av leverandører, utstyr og tekniske løsninger ligger hos Torghatten. Innenfor rammene av kontrakten står rederiet fritt til å fastsette hvordan oppdraget skal gjennomføres og hvilke leverandører som skal benyttes. Statens vegvesen har ingen formell eller direkte relasjon til rederiets underleverandører.

På bakgrunn av den informasjonen Statens vegvesen besitter, er det ikke noe som tilsier at situasjonen som er omtalt i media er representativ for hydrogenteknologi generelt. I dialogen med rederiet har Statens vegvesen mottatt opplysninger som tilsier at de nye hydrogenferjene vil kunne levere ruteproduksjon i samsvar med kontrakten, både ved bruk av hydrogensystemet og om nødvendig ved bruk av alternative energibærere.