Spørsmål

Bengt Rune Strifeldt (FrP): Vil statsråden foreslå tiltak som gjør det lettere å transformere næringsbygg til bolig?

Begrunnelse

Norge har et betydelig boligbehov, samtidig som mange nærings- og kommunale bygg står tomme. I Oslo alene står 163 kommunale bygg ubrukt, tilsvarende over 130 000 m². Transformasjon av eksisterende bygg kan gi rask boligtilførsel, kortere byggetid og lavere kostnader enn nybygg. Likevel behandles ombyggingssaker i stor grad som nybygg, med reguleringsprosesser som ofte tar fem år eller mer. Dette forsinker prosjekter som kan gi flere tusen boliger raskt inn i markedet. Det er derfor behov for tiltak som forenkler og forkorter prosessene, og for å innføre et eget hurtigspor for ombygging til bolig.

Svar

Bjørnar Skjæran: Jeg er enig med representanten Bengt Rune Strifeldt i at bruksendring av eksisterende næringsbygg til boligformål i noen tilfeller kan gi rask tilvekst av nye boliger. Kommunene bør derfor benytte seg av denne muligheten der det ligger til rette for det.
Det vil i mange tilfeller være mulig å endre arealformål fra næring til bolig gjennom en forenklet planprosess. Jeg tror derfor ikke reglene om endring av reguleringsplaner er det største hinderet for bruksendring fra næring til bolig. Dersom det imidlertid må lages ny plan, vil det ta lenger tid.
Det er i mange tilfeller ikke mulig å omdanne næringsbygg til boliger uten en mer grundig prosess. En bygning som skal brukes som bolig må oppfylle en del krav for å ivareta hensyn til sikkerhet, helse, miljø og bokvalitet.
I 2023 ble det innført endringer i plan- og bygningsloven for å oppnå mer effektiv utnyttelse av bygningsmassen. En viktig forutsetning for å nå målet er at flere kommuner og bygningseiere tar i bruk det økte handlingsrommet i regelverket. For eksempel kan kommunen gi helt eller delvis unntak fra tekniske krav dersom det vurderes som forsvarlig ut fra sikkerhet, helse og miljø. Unntaksmuligheten gir kommuner større mulighet til å løse utfordringer knyttet til tomme lokaler, og bygningseiere større fleksibilitet og insentiver til å oppgradere og gjenbruke bygningsmassen. Et prioritert innsatsområde for Direktoratet for byggkvalitet er å veilede kommuner og utbyggere om hvordan regelverket skal forstås og praktiseres.
Regjeringen har som kjent et mål i plan for Norge om å legge til rette for bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Det innebærer at regjeringen vil fornye boligpolitikken og gjennom planen forsterke arbeidet på tvers av departements- og sektorgrenser. Vi har allerede satt i gang en rekke tiltak som skal bidra til raskere og enklere byggesaksbehandling. Mer digitalisering av plan- og byggesaksprosesser, samt forenkling og tydeliggjøring av regelverk er viktige tiltak i arbeidet. For å effektivisere byggesaksbehandlingen har vi nylig hatt forslag til endringer i reglene om beregning av tidsfrister i byggesaker på høring.
Jeg er opptatt av at vi også utnytter ressursene i byggene vi allerede har. Boliger som kommer til gjennom ombygging av eksisterende bygg inngår også i målet om 130 000 nye boliger. Bedre bruk av bygningsmassen er en nøkkel for å utvikle lokalsamfunn og skaffe gode boliger. Vi vil vise at det er mulig å bygge om eksisterende bygninger til gode boliger. Derfor bruker vi i år Statens arkitekturpris til å løfte fram gode prosjekter hvor bygg er transformert til bolig.
Regjeringen har satt i gang flere tiltak for å legge til rette for at det blir enklere å transformere og oppgradere bygg. Vi ser på om Husbanken har gode nok virkemidler, og vi har satt i gang et samarbeid mellom Husbanken og Direktoratet for byggkvalitet, slik at de sammen kan legge til rette for bedre bruk av byggene vi allerede har. Arbeidet vi gjør for å øke boligbyggingen – for eksempel forenkling av byggeregler og plan- og byggesaksprosessene – kan også bidra til at det blir enklere å ta vare på bygg
Jeg vurderer nå hvilke regelendringer vi kan gjøre for at det skal bli lettere å bygge nytt. Vi vurderer blant annet det tyske konseptet Rett på byggesak som ble foreslått innført i Norge av arbeidsgruppen som Kommunal- og distriktsdepartementet nedsatte i april 2025. Jeg ønsker blant annet også å se nærmere på om vi kan gjennomføre tiltak som forenkler og effektiviserer planprosessene.