Spørsmål

Hanne Beate Stenvaag (R): Hvilke tiltak kan myndighetene gjennomføre for å dempe eller kompensere for økende leiepriser på henholdsvis kort og mellomlang sikt, og vurderer regjeringen å evt. gjennomføre noen av disse tiltakene?

Begrunnelse

Ifølge Eiendom Norges statistikk økte leieprisene i norske byer med 5,4 prosent i 2025, og den gjennomsnittlige leieprisen for leiligheter i Oslo på Finn.no er nå nesten 20 000 kroner i måneden. En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk analyse, omtalt i Dagens Næringsliv 8. mars, viser at profesjonelle utleiere solgte nesten 5000 leieboliger i fjerde kvartal i fjor, og nedsalget i Oslo tiltok. Det er positivt at det blir flere boliger tilgjengelig for boligkjøpere, men utviklingen kan også føre til at leieprisene øker ytterligere. Regjeringen har kommunisert at sin strategi mot økende leie- og boligpriser er å sørge for at igangsettelse av nye boliger øker. Jeg ønsker informasjon om hvilke andre tiltak myndighetene har til rådighet i verktøykassen sin for å dempe leieprisveksten eller kompensere leietakere for økte kostnader på kort og mellomlang sikt, samt om regjeringen vurderer å gjennomføre noen av disse eventuelle tiltakene.

Svar

Bjørnar Skjæran: Regjeringen følger utviklingen i leiemarkedet tett, og vurderer kontinuerlig behov for tiltak og justering av virkemidler. Som representanten viser til, økte leieprisene i de største byene i 2025, og nedsalg av utleieboliger blant profesjonelle utleiere bidrar til usikkerhet om den videre prisutviklingen. Økte bokostnader og leiepriser gjør at mange opplever boutgiftene som krevende å håndtere. Jeg deler bekymringen for økte boutgifter for husholdninger som leier, og regjeringen jobber bredt med tiltak for et trygt, forutsigbart og velfungerende leiemarked.
Regjeringen har et ambisiøst mål om igangsetting av 130 000 nye boliger innen 2030. Dette er høyt prioritert og forankret i regjeringens plan for Norge. Økt boligbygging vil bidra til å lette trykket i leiemarkedet. Flere boliger, både til leie og til eie, vil kunne bidra til å dempe konkurransen om leieboliger, og kan dermed ha en positiv effekt på leieprisutviklingen. Regjeringen tar en rekke grep for å nå målet om igangsetting av 130 000 nye boliger. Vi har blant annet satt i gang arbeid med forenkling og digitalisering byggteknisk forskrift og lov- og forskriftsendringer som skal bidra til færre byggesøknader med mangler og mer forutsigbar tidsfristberegning. I tillegg ser vi på hvordan produktiviteten i byggenæringen kan øke og byggekostnadene gå ned.
Det skal være trygt og forutsigbart å leie bolig. I Meld. St. 13 (2023-2024) Bustadmeldinga Ein heilskapleg og aktiv bustadpolitikk for heile landet er leiemarkedet ett av fire innsatsområder. Meldingen introduserer en fornyet leiemarkedspolitikk med mål om å blant annet sikre trygge og stabile leieforhold og et tilstrekkelig utleietilbud. Et velfungerende leiemarked krever helhetlig og langsiktig innsats som ser på både tilbudssiden og etterspørselssiden. Som en del av innsatsen for leiemarkedet lanserte regjeringen i 2025 fem hovedgrep for leiemarkedet. De fem hovedgrepene samler den strategiske innsatsen som allerede gjøres for et trygt og forutsigbart leiemarked, også med tanke på håndterbare leiepriser og botrygghet for leiere.
De fem hovedgrepene er:
1. Vi styrker botryggheten og bidrar til at folk har råd til husleien - Vi gjør endringer i husleieloven for å styrke leierens botrygghet. Vi vil blant annet øke minstetiden for tidsbestemte leieavtaler, samt avvikle bindingstid slik at leieren lettere kan komme seg ut av et leieforhold ved behov. Vi vil også stille minimumskrav til leieboligers tilstand, fjerne muligheten til å ta ”som den er”-forbehold i leieavtalen og forlenge leierens reklamasjonsfrist. Vi styrker tilbudet og sikrer fleksibilitet for utleiere ved å gjøre det trygt og forutsigbart å leie ut og vi satser på boligbygging. Bostøtten er et viktig virkemiddel for husholdninger med lav inntekt og høye boutgifter. Ni av ti bostøttemottakere leier boligen de bor i. Regjeringen har nå satt ned et utvalg som skal se på bostøttens rolle og formål.
2. Vi styrker tilbudet og sikrer fleksibiliteten for utleiere - Det har aldri blitt bygget flere studentboliger, 2 366 studentboliger sto ferdig i 2025. Fra 1. juli 2025 kan kommuner nå sette av spesifikke arealer til studentboliger i arealplanene sine. Siden vi overtok i 2021 har vi økt Husbankens låneramme med 15 milliarder kroner, til 34 milliarder kroner i 2026. Vi jobber med flere tiltak knyttet til korttidsutleie.
3. Vi styrker håndhevingen av husleieloven og demper konflikter – Vi styrker Husleietvistutvalget og Leieboerforeningen, og bidrar til økt kapasitet i rådgivning og informasjon. Husleietvistutvalget og Husbanken er slått sammen for å samle og styrke virkemidlene på leiemarkedet.
4. Vi prioriterer arbeidet mot bostedsløshet - Vi prioriterer utvikling og utprøving av nye boligløsninger for bostedsløse og andre utsatte grupper på boligmarkedet gjennom målrettede tiltak. Husbanken følger utviklingen for utsatte grupper på boligmarkedet tett og skal i 2026 kartlegge bruk, tilbud og erfaringer med botilbudet til ROP-gruppen. Vi gjør det også enklere å søke om og tildele kommunal bolig gjennom Kobo og vi gjør den boligsosiale loven bedre kjent blant kommuner.
5. Vi styrker innsatsen for dem som ønsker å gå fra å leie til å eie – Startlån prioriteres høyest innenfor Husbankens låneramme. Vi har økt lånerammen og vi gjør det enklere å kjøpe bolig.
Mer informasjon om regjeringens fem grep for leiemarkedet finnes her: Leiemarkedet - regjeringen.no