Spørsmål

Une Bastholm (MDG): Stortinget har gjennom vedtak 382 (2021–2022) og vedtak 563 (2024–2025) fattet tydelige vedtak om å styrke dyrevelferden i svinenæringen gjennom strengere krav til areal, mykt underlag og miljøberikelse, men disse er ikke fulgt opp. Dette er uheldig både for dyrevelferden og for næringens økonomi.
Hva er status for oppfølging av vedtakene, og hvordan vil statsråden sikre at vedtakene faktisk gjennomføres?

Begrunnelse

Stortinget har ved to anledninger fattet tydelige vedtak om å styrke dyrevelferden i svinenæringen.
I behandlingen av Dokument 8:25 S (2021–2022), jf. Innst. 130 S (2021–2022), fattet Stortinget vedtak 382, hvor regjeringen ble bedt om å se på insentiver som vil øke dyrevelferden i svinenæringen, særlig når det gjelder areal, underlag og miljøberikelse, samt stille strengere krav til dyrevelferd ved oppgraderinger av driftsbygninger eller nybygg. I næringskomiteens innstilling ble det presisert at skjerping av regelverket på enkelte områder var riktig og nødvendig allerede da, uavhengig av den varslede dyrevelferdsmeldingen.
Videre vedtok Stortinget i behandlingen av Meld. St. 8 (2024–2025), jf. Innst. 200 S (2024–2025), vedtak 563, hvor regjeringen ble bedt om snarest å gjennomgå og endre forskrift om hold av svin for å øke dyrevelferden. Formålet var å innføre økte krav til areal, krav om mykt underlag og bedre miljøberikelse, samt strengere krav ved oppgraderinger og nybygg.
I Landbruks- og matdepartementets bestilling av 20. juni 2025 til Mattilsynet om utarbeidelse av utkast til endringer i forskrift om hold av svin, er imidlertid ikke disse vedtakene fulgt opp. Bestillingen omtaler kun arealøkning i fødebinger ved oppgradering og nybygg (vedtak 564) samt forbud mot fiksering i fødebinger (vedtak 565), men ikke de bredere føringene om areal, mykt underlag og miljøberikelse.
Samtidig viser fagmiljøer, blant annet ved NMBU, til at dagens forskrift om hold av svin er faglig utdatert, og at det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å styrke regelverket. Forskningen peker på behov for økt areal, mykt underlag, mer miljøberikelse og mer fleksible og varierte oppstallingsmiljøer, som for eksempel tallefjøs.
Mange svineprodusenter står nå foran større investeringer og oppgraderinger av driftsbygninger. Dersom minstekravene ikke oppdateres i tråd med oppdatert kunnskap og Stortingets vedtak, risikerer man at det investeres i løsninger som senere må bygges om for å tilfredsstille strengere krav. Det vil være uheldig både for dyrevelferden og for næringens økonomi.

Svar

Nils Kristen Sandtrøen: Dyrevelferd er et viktig tema som jeg tar på stort alvor. Regjeringen har lagt fram en dyrevelferdsmelding der vi tok en grundig gjennomgang av alt dyrehold og dyrevelferd i Norge, og det jobbes nå med å følge opp tiltakene i meldingen.

Når vi nå jobber med å gjennomføre tiltakene i dyrevelferdsmeldingen, er det vesentlig å skille mellom problemområder som skyldes brudd på eksisterende regelverk, og områder der regelverket bør utvikles videre.

Sett i internasjonal sammenheng er det norske regelverket strengt. I Norge har all gris krav om tilgang på miljøberikelser, rotemateriale og tett liggeunderlag med strø. Våre krav har ført til at den norske svinenæringen har måttet utvikle løsninger som er vesentlig annerledes enn de store svineproduksjonslandene i EU. Der er det vanlig at svin i konvensjonell produksjon halekuperes og holdes på fullspaltegulv uten strø og med ubetydelig tilgang til rotemateriale. Praksis i disse landene er også at purkene står fiksert på minimumsareal med fullspalte i fødebingen, mange uten redebyggingsmateriale.

Mattilsynets nasjonale tilsynskampanje for svin (2021–2022), viste at det er fullt mulig å drive med god dyrevelferd innenfor regelverket og dagens rammer i Norge. Selv om regelbrudd forekom hos mange produsenter, så var det om lag 10% som presterte vesentlig for dårlig. Velferdsgevinsten ved å løfte disse er derfor stor. Regelverksbruddene handlet i hovedsak om strø og rotemateriale, samt behandling av syke og skadde dyr. Dette er det fullt mulig å gjøre noe med, uten større endringer av driftsform eller bygninger. Næringa samarbeider med myndighetene, og det jobbes hardt med å løfte dyrevelferden i hele svinenæringa.

Bygg til gris er svært kapitalkrevende, og areal er et av de mest kostnadsdrivende dyrevelferdstiltakene. Dette ble grundig utredet i forbindelse med dyrevelferdsmeldingen. Vektingen vil hele tiden være hvor raskt vi kan innføre strengere krav, sett opp mot hvor mange produsenter vi mister på veien. Det er kjøtt fra produksjoner med vesentlig dårligere velferdskrav som vil overta markedet hvis våre produsenter gir opp.

Jeg vil understreke at i enhver produksjon finnes det potensial for utvikling av driftssystemene der dyrene gis tilgang til mer variert miljø, med mål om økt trivsel og mulighet for mer utøvelse av naturlig atferd. Vi må imidlertid prioritere smart og velge løsninger som treffer presist mot effektene vi ønsker å oppnå. Økt plass og flere miljøberikelser er to forhold som kan forbedre dyrevelferden hos nær sagt alle husdyr. Større areal er ikke tilstrekkelig alene. Kvaliteten på arealet er viktig for effekten. Fleksible bygningsløsninger kan gjøre produksjonssystemene mer funksjonelle og bedre tilpasset dyrenes behov. I Norge har kravet om løsdrift i fødebinger medført at de aller fleste fødebingene allerede har større areal enn minimumskravet.

Et av de første tiltakene vi har fulgt opp fra meldingen, vil innebære at også resten av smågrisprodusentene legger om til i en produksjonsform med moderne fødebinger med større areal og uten fikseringsinnredninger. Samtidig jobber vi nå med å utrede hvilket nivå av velferdsforbedringer som er praktisk, økonomisk og formålstjenlig i slaktegrisproduksjonen. På lengre sikt er ambisjonen å utvikle fremtidens driftssystemer der både areal og kvaliteten på areal fører til økt trivsel og velferd for gris, slik vi har beskrevet i dyrevelferdsmeldingen.