Spørsmål

Liv Gustavsen (FrP): Hva gjør regjeringen for å beskytte jenter og unge kvinner i Norge som lever under negativ sosial kontroll, trusler og vold knyttet til æreskultur i enkelte miljøer og trossamfunn, hvilke konkrete tiltak gjennomføres for å forebygge negativ sosial kontroll og æresrelatert vold, og hvordan utsatte jenter og unge kvinner blir fulgt opp og beskyttet?

Begrunnelse

Negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er fortsatt et alvorlig problem i Norge. Flere jenter og unge kvinner lever med begrensniger i8 hverdagen som kan innebære kontroll over valg av venner, fritid, utdanning og partner, samt trusler, vold og i enkelte tilfeller tvangsekteskap.
Kripos har i sin situasjonsrapport fra 2023 pekt på at æresrelatert vold og negativ sosial kontroll fortsatt forekommer i Norge, og at slike saker kan være krevende å avdekke fordi de ofte skjer innenfor familie- eller nettverksstrukturer der flere kan være involvert.
Vi har også sett alvorlige saker i Norge hvor kvinner har blitt drept av personer i nære relasjoner, og enkelte saker har hatt elementer av kontroll, ære og kollektivt press fra familie eller miljø.
Dette vi8ser at kampen mot negativ sosi9al kontroll og æresrelatert kriminalitet fortsatt er viktig. Det er derfor nødvendig å sikre at jenter og unge kvinner som lever under slike forhold får reell beskyttelse, hjelp og mulighet til å leve frie liv.
På denne bakgrunn

Svar

Kjersti Stenseng: Arbeiderparti-regjeringen prioriterer arbeidet med å bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold høyt. Alle som bor i Norge, skal ha rett til å leve frie liv og oppleve trygghet i hverdagen.
Folk skal ha frihet til å være den de er, til å elske den de vil, og til å tro på det de vil –
uten å bli utsatt for press, trusler, tvang eller vold. Unge skal ha mulighet til å forme sin egen framtid, bruke evnene sine og finne sin plass i samfunnet.
Før sommeren lanserte regjeringen den nye handlingsplanen Sjef i eget liv – styrket innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold (2025-2028). I alt inneholder handlingsplanen 29 tiltak på tvers av sektorer. Vi vil styrke rettsvernet til utsatte, gi målrettet informasjon om rettigheter og tilgjengelige hjelpetjenester, og utvikle ny kunnskap for å sikre gode tiltak i fremtiden. Samtidig skal ansatte i tjenesteapparatet få økt kompetanse slik at de bedre kan forebygge, avdekke, avverge og følge opp saker.
Regjeringen har også forpliktet seg til å følge opp Lovutvalgets viktige utredning om negativ sosial kontroll, NOU 2024:13 Lov og frihet. Vi har allerede tatt flere viktige grep. Før sommeren foreslo regjeringen et utreiseforbud for barn som står i fare for skadelige utenlandsopphold, for eksempel ved risiko for tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Brudd på utreiseforbud vil kunne medføre straff. Lovforslaget ble vedtatt i desember 2025, og trådte i kraft i januar. Endringene i straffeloven trer i kraft i april 2026.
Det er viktig at lovverket er godt tilpasset særtrekk ved æresvoldssaker, der mishandling ofte kan utøves av flere familiemedlemmer. Regjeringen vil derfor vurdere en utvidelse av personkretsen i mishandlingsbestemmelsen. Vi vil også vurdere om æresmotiv bør være straffeskjerpende.
Vi har flere særskilte tjenester som bistår i enkeltsaker og bidrar til å øke kompetansen om tematikken blant ansatte i tjenester som møter barn og unge, som politi, lærere, helsepersonell og ansatte i barnevernstjenesten. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold er et nasjonalt tverretatlig team som bistår tjenesteapparatet i hele landet. I tillegg har vi 69 mangfoldsrådgivere på utvalgte skoler med spisskompetanse på negativ sosial kontroll. De gir råd, veiledning og oppfølging til barn og unge.
På fire utenriksstasjoner har vi spesialutsendinger for integreringssaker som gir konsulær bistand i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresmotivert vold, tvangsektskap, kjønnslemlestelse og ufrivillige utenlandsopphold. Vi har også et eget bo- og støttetilbud for personer over 18 år som står i fare for fare for – eller allerede har blitt utsatt for – tvangsekteskap, æresmotivert vold eller negativ sosial kontroll, og som trenger et trygt sted å bo. Her får de støtte til å etablere seg på nytt.
Regjeringen har de siste årene styrket flere av disse tjenestene, og jobber kontinuerlig med å videreutvikle dem. Vi ser at langsiktig innsats og styrkede tjenester har bidratt til at flere tar kontakt og kjenner til hvor de kan få hjelp.