Spørsmål

Margret Hagerup (H): Erkjenner helseministeren at Norges lave betalingsvilje og strenge prisregulering av legemidler kan bidra til at Norge nedprioriteres når produsenter fordeler knappe legemidler i verdensmarkedet, slik som for østrogenpreparater, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å sikre at norske pasienter ikke taper i konkurransen om tilgang til nødvendige legemidler?

Begrunnelse

Norsk legemiddelpolitikk bygger på fire mål: likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler, lavest mulig pris, riktig bruk av legemidler og tilrettelegging for forskning og innovasjon. Disse målene skal balanseres mot hverandre. I praksis oppleves det imidlertid ofte som at hensynet til lavest mulig pris tillegges størst vekt.
Statsråden har tidligere vist til at mangelen på østrogenpreparater er et globalt problem, og at Norge som et lite marked kan bli nedprioritert i leveranser. Når dette samtidig kombineres med et lavt prisnivå og begrenset betalingsvilje sammenlignet med andre land, er det grunn til å stille spørsmål ved om norsk legemiddelpolitikk i praksis bidrar til å forsterke problemet.
Ved global knapphet må produsenter prioritere hvilke markeder som får leveranser, og økonomiske rammevilkår vil naturlig spille en rolle i slike prioriteringer. Dersom hensynet til pris veier tyngst, kan det føre til at andre legemiddelpolitiske mål – særlig tilgang og forsyningssikkerhet – i mindre grad blir ivaretatt.
Det er derfor behov for å få klarhet i om statsråden mener dagens politikk i tilstrekkelig grad balanserer de fire legemiddelpolitiske målene, og om regjeringen er villig til å bruke pris, fleksibilitet eller internasjonalt samarbeid mer aktivt for å sikre at norske pasienter ikke taper i konkurransen om tilgang til nødvendige legemidler.

Svar

Svaret er ennå ikke tilgjengelig