Spørsmål

Mirell Høyer-Berntsen (SV): Vil statsråden endre forskriften slik at medlemskap i Norsk Friluftsliv, på lik linje med medlemskap i Norges idrettsforbund, gir grunnlag for å søke spillemidler til anlegg, og dermed sikre at viktige og åpne lavterskel friluftslivsanlegg fortsatt kan få støtte?

Begrunnelse

Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring et forslag til ny forskrift om tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Forslaget innebærer at friluftslivsorganisasjoner kun kan søke dersom friluftsliv står eksplisitt i formålsparagrafen. Norsk Friluftsliv viser til at dette vil utelukke 10 av 19 av deres større medlemsorganisasjoner organisasjoner som i dag driver omfattende og målrettet friluftslivsarbeid over hele landet.

Det overordnede målet i statens idrettspolitikk er idrett og fysisk aktivitet for alle, uavhengig av bosted, interesser og organisering. Anleggsmidlene skal støtte opp om nettopp dette. Da framstår det som lite treffsikkert dersom organisasjoner som når bredt ut til barn og unge gjennom friluftsliv, som Norges Speiderforbund, KFUK-KFUM-speiderne og 4H, ikke lenger skal kunne søke om midler til åpne og tilgjengelige friluftsanlegg.

Norsk Friluftsliv er en etablert paraplyorganisasjon med tydelige opptakskriterier, der medlemsorganisasjonene skal ha friluftsliv som hovedformål eller en sentral del av virksomheten. Likevel foreslår departementet at medlemskap her ikke skal gi samme adgang til ordningen som medlemskap i Norges idrettsforbund. Det innebærer en forskjellsbehandling av to sammenlignbare paraplyorganisasjoner, uten at det gis en begrunnelse for hvorfor de skal behandles ulikt.

Konsekvensen er at viktige friluftslivsorganisasjoner svekkes i arbeidet med å utvikle og drifte anlegg som er åpne for allmennheten og ofte fungerer som lavterskel møteplasser for aktivitet. De mister også muligheten til momskompensasjon knyttet til anlegg som ellers ville vært spillemiddelberettiget.

Dette skjer samtidig som Oslo Economics (2020) viser at seks av elleve fylkeskommuner allerede mener det finnes for få friluftslivsanlegg. At få friluftslivsorganisasjoner søker i dag, bør derfor ikke brukes som argument for å stramme inn ordningen ytterligere. Lav søknadsaktivitet synes heller å i stor grad handle om begrensede ressurser og manglende kjennskap til regelverket, ikke mangel på behov.

Svar

Lubna Boby Jaffery: Kultur- og likestillingsdepartementet (KUD) sendte høsten 2025 forslag til forskrift om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet på alminnelig høring. Høringsfristen var 20. januar 2026. Vi fikk inn nesten 400 høringssvar. Departementet arbeider nå med høringssvarene. Vi har derfor ikke endelig konkludert i spørsmålet om hvem som skal kunne søke i ordningen.
Som representanten Høyer-Berntsen selv er inne på er idrett og fysisk aktivitet for alle det overordnede målet i statens idrettspolitikk. Ordningen som ble opprettet for at staten skal kunne gi tilskudd til bygging og rehabilitering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet, inkludert friluftslivsanlegg når dette innebærer fysisk aktivitet. Slike anlegg blir i all hovedsak bygget av kommuner og idrettslag.
Dette er ikke en ordning som er åpen for alle å søke på, og i forbindelse med at tilskuddsordningen nå skal forskriftsfestes er det nødvendig å ha et tydelig skille mellom hvem som kan og ikke kan søke om tilskudd. Vi har derfor foreslått at søkere, med noen særskilte unntak som kommuner og fylkeskommuner, må ha et formål som er i samsvar med målet for tilskuddsordningen, dvs. at de har «idrett, fysisk aktivitet eller friluftsliv» som hovedformål for sin virksomhet for å kunne søke.
Jeg forstår det slik at representanten Høyer-Berntsen mener at medlemskap i Norsk Friluftsliv må gi automatisk rett til å søke om tilskudd, på samme måte som medlemskap i Norges idrettsforbund gjør det. Her vil jeg påpeke at det er en viktig forskjell på disse to organisasjonene. Hos Norges idrettsforbund er alle organisasjonsledd, fra særforbund til det enkelte idrettslag, underlagt det samme regelverket og en felles lovnorm. Lovnormen har en standardisert formålsparagraf som bl.a. sier at idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF)
Norsk Friluftsliv er ikke organisert på samme måte, men er en samling av selvstendige organisasjoner med egne formålsparagrafer. Flere av disse har ikke friluftsliv eller fysisk aktivitet som formål.
Jeg vil imidlertid berolige representanten Høyer-Berntsen med at regjeringen har, og fortsatt skal ha, stort engasjement for friluftsliv og friluftslivsanlegg:
• Friluftslivsanlegg er blant de anleggskategoriene som får innvilget flest søknader. I 2025 var friluftslivsanlegg på tredjeplass i antall tildelinger. Samlet er det den nest største anleggskategorien etter nærmiljøanlegg, som for øvrig også omfatter mange anlegg for friluftsliv.
• Det er også slik at flere typer friluftslivsanlegg kan få tildelt inntil 50 prosent av anleggskostnaden i tilskudd, mens andre ordinære idrettsanlegg maksimalt kan få en tredjedel.
• Videre kan jeg opplyse om at for de friluftslivsanleggene som fikk tilskudd i 2025 var 85 prosent av søkerne enten offentlige aktører (hovedsakelig kommuner) eller organisasjonsledd under Norges idrettsforbund. Av de resterende 15 prosentene var godt over halvparten av søkerne organisasjoner som fortsatt vil være søknadsberettiget, f.eks. Den Norske Turistforening.

Jeg vil også understreke at vi i tillegg har en egen tilskuddsordning over spillemidlene til idrettsformål for løypetiltak i fjellet og overnattingshytter. Denne ordningen er det kun friluftslivsorganisasjoner som kan søke i.