Spørsmål

Helene Røsholt (H): Kan statsråden redegjøre for hvorfor regjeringen ikke følger opp det brede barnehageforliket som Stortinget har inngått, særlig når det gjelder forutsetningene om likeverdig pensjonstilskudd til private barnehager?

Begrunnelse

Barnehagene lærer barna betydningen av ærlighet og å holde ord. Samtidig opplever mange barnehager at staten ikke følger opp det den har forpliktet seg til gjennom Stortingets vedtak.
En rekke private barnehager i Telemark melder nå om stor fortvilelse og manglende forutsigbarhet som følge av regjeringens håndtering av pensjonstilskuddet. Den nye innretningen oppleves å bryte med forlikets forutsetninger om likebehandling og stabile rammevilkår.
Dette gjelder blant annet følgende barnehager i Telemark: Grashoppa barnehage, Læringsverkstedet Marthas Hage idrettsbarnehage, Solstua kulturbarnehage AS, Tirilltoppen barnehage, Frydensborg Gård barnehage AS, Solsikke barnehage, Læringsverkstedet Gvarv barnehage, Læringsverkstedet Nordagutu naturbarnehage AS, Læringsverkstedet Sandvoll barnehage, Maurtuva barnehage SA, Betesda barnehage, Læringsverkstedet Hjuksebø naturbarnehage AS, Preg barnehager Tinnesmoen AS, Sætrebo barnehage AS, Yli barnehage AS, Hovettunet barnehage, Min Barnehage Øyekast AS, Skrapeklev barnehage SA, Spire & Gro Liane barnehage AS, Spire & Gro Melkeveien barnehage AS, Spire & Gro Rypevegen barnehage AS, Spire & Gro Skogtoppen barnehage AS, Valhall barnehage, Vest-Tun barnehage AS, Brekke barnehage, Einaren barnehage, Espira Kulturstien AS, Gjerpenshavna barnehage SA, Kapitelberget natur- og kulturbarnehage SA, Læringsverkstedet Bøle Solkollen barnehage, Læringsverkstedet Gustavas Hage barnehage, Læringsverkstedet Harmonien Doremi barnehage, Læringsverkstedet Klyveskogen barnehage, Læringsverkstedet Kongerød barnehage, Læringsverkstedet Limi naturbarnehage, Læringsverkstedet Trollmyra naturbarnehage, Melum barnehage SA, Skogmusa barnehage SA og Vesletun barnehage.
Mange av disse barnehagene opplever at de ikke får dekket sine reelle pensjonskostnader, og at rammebetingelsene endres uten tilstrekkelig forankring i det Stortinget har blitt enige om. Det skaper usikkerhet for ansatte, foreldre og barn – og svekker tilliten til at inngåtte politiske forlik faktisk blir fulgt opp.
Problemstillingen gjelder også flere private barnehager i resten av landet, men oppleves særlig krevende for mange av barnehagene i Telemark som nå etterlyser forutsigbarhet og likebehandling.

Svar

Kari Nessa Nordtun: Finansiering av private barnehager ligger under mitt ansvarsområde som kunnskapsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten.
Våren 2025 la regjeringen frem en lovproposisjon om styring og finansiering av barnehagesektoren. Denne proposisjonen fulgte opp enigheten mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Pasientfokus fra 14. november 2024. Gjennom avtalen var partiene blant annet enige om at regjeringen skulle sende forslag til to ulike modeller for pensjonstilskudd på høring. Partiene skulle ta endelig stilling til modell for pensjonstilskudd etter avsluttet høring. Dette ble fulgt opp av regjeringen, og som nevnt ble det våren 2025 fremmet en lovproposisjon i tråd med forliket. Stortinget behandlet lovproposisjonen og vedtok endringer i barnehageloven 3. juni 2025. Disse lovendringene vil tre i kraft 1. august 2026, og får virkning for tilskuddsåret 2027.
Gjennom behandlingen av endringene i barnehageloven ga Stortinget flere føringer for ny finansieringsforskrift, blant annet at det skulle innføres en ny søknadsordning for pensjonstilskudd til private barnehager fra 2026.
Regjeringen har fra 1. januar i år innført en ny søknadsordning for private barnehager som innebærer at flere barnehager enn tidligere vil kunne søke om ekstra pensjonstilskudd. Dette vil blant annet gjelde de PBL-barnehagene som ikke har vært omfattet av den gamle søknadsordningen. Den nye ordningen er en forbedring av den forrige og innebærer at kommunene må betale ut mer i pensjonstilskudd enn de må i dag og at en større andel av sektorens utgifter blir dekket. I tillegg har vi fastsatt en særregel for pensjonstilskudd til private barnehager som har historiske forpliktelser basert på avtaler om offentlig tjenestepensjon.
Etter Stortingets vedtak skulle søknadsordningen «være forutsigbar, med tydelig regelverk, ha et rimelig tak og være utformet slik at barnehagen får dekket dokumenterte pensjonskostnader.» I innstillingen viste Stortinget også til at det var budsjettmessig dekning for at flere barnehager kunne få dekket pensjonsutgiftene gjennom en ny søknadsordning. I den nye søknadsordningen har regjeringen forsøkt å balansere disse hensynene og finne den mest treffsikre ordningen innenfor eksisterende budsjettramme. Jeg mener at regjeringen har jobbet innenfor rammene som var fastsatt av Stortinget og er derfor ikke enig i at regjeringen ikke har fulgt opp barnehageforliket. Med taket på 13 prosent av barnehagens lønnskostnader anslår departementet at rundt 90 pst. av alle barnehagene vil få dekket minst 80 pst. av pensjonsutgiftene sine i år. Om lag 60 pst. av barnehagene vil få dekket alle sine pensjonsutgifter. På lengre sikt vil denne andelen øke til om lag 80 pst. Blant de barnehager som ikke får dekket sine pensjonsutgifter gjennom hovedregelen, vil utgiftene som ikke dekkes etter den nye søknadsordningen, kun utgjøre opp til 2 pst. av det samlede tilskuddet barnehagen får. Vi vil se nærmere på disse tallene når vi skal vurdere om og hvordan søknadsordningen kan forbedres.
I forbindelse med trontaledebatten høsten 2025 fattet et flertall på Stortinget et nytt vedtak om en søknadsordning for pensjonstilskudd. Stortinget ba regjeringen om å innføre og finansiere en søknadsordning, hvor kommunens plikt til å dekke utgiftene skulle begrenses oppad til tilsvarende kommunale kostnader. Dette vedtaket ble fattet av et annet flertall enn flertallet som stod bak forliket.
Regjeringen er opptatt av at ny søknadsordning for pensjonstilskudd over tid skal fungere best mulig. Det er et budsjettspørsmål hvorvidt søknadsordningen skal justeres på sikt, og regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026.
Jeg vil også minne om at det er kun ny søknadsordning og særregel for pensjonstilskudd som er innført fra 2026. Den nye og mer treffsikre hovedregelen om tildeling av pensjonstilskudd får virkning først fra tilskuddsåret 2027. Stortinget har bedt om at det fastsettes tre prosentsatser for beregning av pensjonstilskuddet, hvor en skal representere bransjestandard. Med de foreslåtte prosentsatsene på 5, 8 og 11 prosent av barnehagens lønnskostnader, i stedet for dagens 10 prosent basert på kommunens lønnsutgifter, vil det være færre barnehager som har behov for å bruke søknadsordningen.
Regjeringen har også foreslått å innføre en overgangsordning som begrenser hvor stor reduksjon en privat barnehage kan få i tilskudd de tre første årene etter at de nye tilskuddsreglene har trådt i kraft. Formålet med ordningen er å gi barnehager som får reduksjon i det samlede tilskuddet tid til å tilpasse driften til de nye økonomiske forutsetningene.
Ny finansieringsforskrift skal ikke bare ha regler om søknadsordning for pensjon, men også regler om det ordinære pensjonstilskuddet, driftstilskuddet, eiendomstilskuddet, og andre regler. Det er nødvendig å fastsette ny finansieringsforskrift i løpet av kort tid for å sikre tilstrekkelig forutsigbarhet for de private barnehagene, og ikke minst for kommunene som skal gå i gang med en helt ny tilskuddsberegning allerede denne våren. Forskriften vil derfor fastsettes før det er avklart om og hvilke endringer som skal gjøres i søknadsordningen for pensjonstilskudd. Eventuelle endringer i søknadsordningen vil derfor gjøres i den nye forskriften.